Kastrasjon

foto av: Trevor Watson

Hvorfor vil en mann ønske å kappe av en annen mann ikke bare ballene, men også hele penisen?
Vel, det finnes en mengde grunner, i hvert fall om vi skal ta lærdom av menneskets historie.

Kasterasjon har vært en ganske vanlig straff for krigsfanger, vel og merke mange hundre år før geneve konvensjonen trådde i kraft.
Årsakene var flere, man unngikk at fienden skulle formere seg, kastrerte menn er mer medgjørlig, men den ultimate årsaken var nok å ydmyke fangene, samt at skrekkhistoriene skulle svekke fiendens vilje til å kjempe. I enkelte indianer-stammer tok de den helt ut, der var det kvinnene som hørte til den stammen som vant slaget som hadde som oppgave å kastrere eventuelle fanger. I ett samfunn styrt av menn kan vi bare tenke oss hvor ydmykende det ble opplevd.

I Østen var hevn en vanlig årsak til å fjerne en manns baller, dersom en mann tok sin kone på fersken med en elsker, kunne han kreve elskerens baller på ett sølvfat.
I de aller fleste tilfeller ville han få sitt ønske innvilget.
Kina's problemer med overbefolkning er ikke av ny dato, for noen 100 år siden kunne en mann kappe av seg sine egne baller for på den måten bidra til å begrense landets befolkning.
Hans belønning var som oftest en bedre jobb, med bedre lønn.

I Italia var den primære årsaken til å kastrere menn at de fikk så fin sangstemme.
Den katolske kirke tok selvsagt avstand fra denne avskylige handlingen, men det forhindret ikke at kastrerte menn var ett populært trekkplaster i kirken helt frem til forrige århundre.
Den siste castrati, kastrerte operasanger som "jobbet" for kirken, døde så sent som i 1922.
Hans navn var Alessandro Moreschi og han etterlot seg det eneste eksisterende lyd opptaket av en castratis sang.
Hans stemme beskrives som myk og fleksibel som en kvinnes, men med en manns styrke.

I det gamle Rom var evnukker en høyt prissatt vare.
Faktisk var det ikke uvanlig at kvinner av høy rang hadde en eller flere kastrerte menn til sin disposisjon, som de kunne hygge seg med i sengehalmen uten å måtte bekymre seg for å bli gravide. Disse gutta var blant de "heldige" de slapp unne med penisen i behold.
Ikke alle var så heldige, Romerne fant fort ut at en mann som måtte sitte å tisse var den sikreste tjener de kunne ha i huset, både på kjøkkenet og på soverommet.
Biseksualitet blant menn var svært vanlig i Rom, noe som resulterte i at det var helt normalt blant romerske keisere å ha en kastrert mann som ekstra "kone".

I Østen ble menn primært kastrert av en årsak, de skulle passe på haremet.
Det går mange historier om disse harmløse tjenerne som var de eneste menn som hadde adgang til flokker av kvinner som sjelden hadde sex oftere enn en gang i måneden. Det sies at vanlig overtro blant evnukker var at dersom de slikket i seg nok mensblod ville de gjenvinne muligheten og evnen til å ha samleie. Det sies også at de var svært så dyktige til å slikke en kvinne, en ferdighet de var nødt til å lære, dersom de ikke skulle falle i unåde hos kvinnene de var satt til å vokte.