Man leser og hører stadig om homofile som har levd i skapet (skaphomser… homser som skaper seg…) og som kryper ut av skapet. De vil forkynne for hele verden at de er homofile, og derfor skal de spre budskapet til landegrensene om at de er akkurat det de er: Homofile.
Jeg hørte om en fyr på et arbeidssted der kantina var schmekk!full av folk. Han banket på glasset og fikk den totale stillhet, hvorav han reiste seg midt i kantina og sa:
– Jeg ville bare si at jeg har akseptert meg selv. Jeg er homofil og vil ikke leve i det skjulte lenger.
All ære for at de ikke vil leve i det skjulte. Ærlig talt. Men en annen ærlig talt ting: Hører du noen gang om noen på et arbeidssted der kantina er schmekkfull av folk, banke på glasset og få den totale stillhet, hvorav vedkommende reiser seg midt i kantina og sier:
– Jeg ville bare si at jeg har akseptert meg selv. Jeg er heterofil og vil ikke leve i det skjulte lenger…?
Lever vi alle i skapet? Eller har jeg misforstått et sted? Jeg er nemlig av den oppfatning at ingen andre enn din nærmeste familie og vennekrets trenger å vite at du har krabbet ut av skapet ditt. Hva har det å si for arbeidskollegaene dine hva slags legning du har? Du gjør da faen meg ikke jobben på en annen måte hvis de vet det, gjør du? Det viktigste er å få fred med seg selv, akseptere seg selv og å føle tryggheten i en familie som også aksepterer deg slik du er, uansett legning.
Jeg ble litt skremt – nei, jeg ble jævlig skremt da jeg hørte om den der foreningen (var det en forening?) som ville presse "kjendis-homser" til å krype ut av skapet og innrømme hva/hvem de var, for å støtte alle de anonyme skaphomsene som ikke turte å krype ut av skapet. Mottoet deres var med andre ord: Skaphomser foren dere, kom dere ut av skapet!
Det var visst vanskelig for denne gjengen å forstå at enkelte homser var lykkelige inne i skapet sitt. Av og til krøp de ut i nattens mulm og mørke og møtte andre homser, for å krype tilbake til skapet når dagslyset kom og sola rant. Som en vampyr… Men ærlig talt igjen, hva er så galt med at noen velger å holde legninga skjult? Problemet dukker opp når en homse ikke vil erkjenne for seg selv at han er homse! Og den eneste som har et problem da, er homsen sjøl.
Ett er i alle fall sikkert: Antiskapgjengen gagner ikke homsesaken ved å presse kjendishomser til å stå fram og si at de er homser.
"Kommer du ikke ut av skapet og forteller pressen at du er homse, kommer vi til å fortelle det til pressen allikevel."
Hmmm, dette smaker av anarki, det. Det smaker i alle fall vondt i mine ører… Det lyder i hvert fall som at kjendishomsene er inne i homsemiljøet, og de som har gjenkjent kjendishomsen gir faen i den uskrevne taushetsplikten enhver homse i miljøet føler. Et hvert menneske må få ha et valg, samme hva det valget er. Ingen andre kan presse det mennesket til å innrømme noen ting som helst, før det mennesket er klar til å gjøre det selv. Skjønt, det finnes dem som har levd hele livet i skapet, og hvor familien mistenker det, men tør ikke sette ord på det, for hvis de setter ord på det blir det virkelig og så lenge det forblir ordløst er det ikke virkelig (les: er det i skapet). Noen trenger et spark i ræva for å komme ut av skapet og fortelle det til de som egentlig vet det fra før. Men å forkynne det på kantina? Å trykke annonse om det i avisa? Å legge ut info-pop-up på internett? Å kjøpe reklameplass på TV3?
Finn Kalvik har skrevet en sang som heter "kom ut, kom fram." Antiskaphomsene trykket den sangen til sitt bryst… det eksisterte en reklame for noen år siden fra Det Norske Forbund av -48 (tror jeg, du er hjertelig velkommen til å arrestere meg verbalt hvis jeg tar feil) som gikk på helligdager (røddager, de dagene man på norske kanaler ikke har lov til å vise kommersiell reklame). Reklamen var i sort/hvitt og det var en fyr som satt sammenkrøpet i et hjørne, tror jeg. Mens Finn Kalvik sang.
"Ansikter i bitre drag,
lengsel i hvert hjerteslag…
… tenk å danse mot en blå, blå himmel
og møte livet i en soloppgang…
… kom ut, kom fram."
Jada, jeg husker ikke hele teksten, men jeg akter å få tak i den og arrangere den til koret mitt, for det er en var, vakker, følsom sang og den passet faktisk jævlig godt til den reklamen.
Så hva i heiteste mener jeg nå med dette i hjørnet mitt? Først hetser jeg antiskapgutta for at de sparker homser ut av skapet. Så roser jeg reklamen som oppfordrer skaphomsene til å komme seg ut!
Jeg er splittet nok til å si at jeg deler meg. Antiskapgutta har feil i noe, men de har også rett i noe. En skaphomse er en ulykkelig homse fordi han ikke tør innrømme for seg selv at han har den legningen. Men en homse som har krøpet ut av skapet, blir ikke nødvendigvis lykkeligere av å forkynne for hele verden at han er homofil! Homser vil fremdeles møte lyskespark på jobben og hos venner og ellers i hverdagen, på grunn av legningen. Vi lever ikke i romertia da det var in å være homse, og hadde det ikke vært for at man trengte kvinnene for å kunne føde flere homser, så hadde kvinnene blitt avskaffet! Vi lever i 2002 og alle har rett til et privatliv. Kjendishomsene også. Ingen har krav på å få vite din legning. Faktisk ikke. Så lenge din legning kan gi deg problemer av noen art på jobben, har du ingen plikt til å fortelle på kantina at du er homofil. At de fleste gir faen, er en annen sak.
Poenget jeg vil fram til, er at det holder så lenge du innrømmer ovenfor deg selv hva slags lyster og legninger du har. Kanskje din nærmeste familie. Kanskje dine nærmeste venner. Men ut over dette, la dem sitte med mistankene innen de har baller nok til å spørre selv. De har ikke krav på å vite det, nemlig!
Joa. Mulig at jeg skriver litt mye om homser i hjørnet mitt. Men hvis du ikke liker det, kan du jo bare åpne skapdøra og gå inn igjen…
