Det skjedde noe på bussen en dag. Noe jeg aldri hadde trodd skulle skje med meg. Jeg som helst likte mørke soverom å elske på. Men kanskje det var derfor jeg tente så voldsomt, nettopp fordi det var så langt ifra det mørke soverommet jeg kunne komme.
Jeg var på vei hjem fra jobb. Hadde jobbet sent den dagen og ble stående i trengsel på trikken fra Ullevoll. En fotballkamp var akkurat ferdig og folk strømmet til for å presse seg inn på kollektivtrafikken.
Jeg hadde en stang å holde meg i. Foran meg sto en ganske lang fyr med skinnjakke på, han var såpass høy at jeg ikke så framover i trikken. Bak meg… Ja, jeg vet ikke den dag i dag hvem som sto der. Aner ikke om han var pen eller stygg, midt i mellom, høy eller tynn eller lav og… Jeg har ikke engang peiling på om det var en han. Og denne uvissheten, samt det å stå i trengselen i full offentlighet på en trikk midt i Oslo, var med på å tenne den ekshibisjonisten i meg som jeg ikke ante eksisterte.
Takk, du ukjente, for at du lærte meg noe verdifullt om meg selv. Vi hadde akkurat blitt presset tettere sammen etter oppfordring fra sjåføren da jeg kjente noe mot baken min. Jakken min var kort, gikk bare til livet og bare et tynt bomullsskjørt dekket baken min mot personen bak meg, samt en tynn truse. Jeg kunne tydelig kjenne varmen fra mennesket bak meg. Jeg kjente noe hardt mot den ene rumpeskalken og gikk ut fra at det var en knyttneve, helt tilfeldig plassert der og uten baktanker i det hele tatt. Men da knyttneven løste seg opp og en hånd smøg seg rundt hoften min, da skjønte jeg at dette var mer enn bare en tur hjem fra jobben i en trang trikk.
Fingre. De strøk lett, kom seg såvidt under jakken og fant bar hud i livet mitt, for blusen var knyttet i livet og huden var lett å komme til. Jeg skulle til å snu meg og se strengt på vedkommende med en kvass kommentar, men noe holdt meg igjen. Var det den andre hånden som stoppet meg? Den som plutselig kilte meg på innsiden av lårene, like under skjørtekanten? Jeg angret brått at jeg hadde tatt på meg miniskjørt i dag. Så angret jeg ikke i det hele tatt, for et anfall av gåsehud jòg over kroppen da fingrene strøk lett og kilende over den ømfintlige huden.
Jeg så rundt meg, merket at ingen ante noe. Alle sto med et trøtt blikk ut av vinduet eller inn i ryggen på ham foran seg. Og jeg merket at pusten begynte å gå fortere, bli tyngre, og den velkjente varmen begynte å melde sin ankomst i skrittet.
Kåt. Var det mulig? Men sitringen i kroppen var ikke til å ta feil av og jeg oppdaget brått at jeg håpet at hånden mellom bena skulle stryke meg lenger opp, helt opp til…
Jeg løftet den armen som jeg ikke holdt meg fast med, plasserte underarmen mot ryggen på ham foran meg så han ikke skulle merke hånden som strøk meg oppover ribbena og som lette etter et bryst. Den fant. Brystet mitt var for stort til at hånden klarte å dekke hele, men brystvorten stivnet ivrig mot håndflaten, som strøk lett over brystet, før den masserte forsiktig. Jeg holdt tilbake et stønn, spredte bena ørlite.
– Stryk lenger opp, tenkte jeg og fuktet leppene. Hvis noen så på meg nå, ville de ikke forstå noenting. Ingen kunne se noe. Selv ikke jeg… Jeg bare følte det som skjedde. Og jeg måtte kvele et klynk da en finger forsiktig strøk over en hoven, blodfylt mus, full av begjær for dette nye ukjente. Fingeren fant sprekken mellom de to kjønnsleppene og visste godt hva som befant seg under. Elektriske, deilige, små støt skjøt ut fra underlivet hver gang fingeren strøk over leppene der klitoris var gjemt under. Den kjente sikkert saftene gjennom trusa.
Kunne ikke folk på bussen lukte det? Sekretene mine kjentes på innsiden av lårene nå, så kåt var jeg. Hånden rundt brystet knadde litt hardere og fingeren mellom bena smøg seg under strikken på trusene, fant fuktighet og kilte seg fram til klitoris, hvor den masserte ørlett i kjønnssafter. Boltret seg i fuktigheten frambragt av mitt begjær. Eieren av de deilige hendene kunne sikkert se hånden min som holdt rundt stangen for at jeg ikke skulle miste balansen i svingene. Knokene var hvite, så hardt holdt jeg rundt. Grepet ble slakket av når fingeren sluttet å massere, og ble strammet igjen når fingeren gled inn i den dype, varme, våte skjeden min og ble ført inn og ut og inn og ut. Hånden rundt brystet forsvant, bare for å dukke opp i skrittet, den også. Fra forsiden. Jeg kjente en hofte mot baken min, måtte vel presse seg godt inntil meg for å rekke rundt meg og løfte opp skjørtet, smette fingeren under trusestrikken igjen og finne klitoris uten å trekke ut fingrene i skjeden, de var to nå. To fingre som pumpet ut og inn mens en finger… to, nei tre… Jeg visste ikke hvor mange fingre som skiftet på å massere klitoris. Det kjente mange ut, som om noen spilte piano mellom bena mine, kilte lett og masserte. Det var en utrolig deilig følelse. Som om det var mange som befølte meg i skrittet. Det sitret så jævlig kraftig at jeg et øyeblikk ble redd for at bena ikke skulle bære meg.
Hva skulle jeg gjøre hvis jeg kom? For det var det som kom til å skje, jeg kjente det. Jeg kom til å få orgasme på vei hjem fra jobben i en tettpakket trikk, befølt av en ukjent med englehender. Jeg var helt sikkert rød i kinnene, hadde helt sikkert et hektisk ansiktsuttrykk og blanke øyne. Hvordan skulle jeg klare å skjule det når det skjedde? Bare tanken fikk bølgene til å sitre enda mer og klitoris begynte å kjennes som et brennende, deilig punkt, stadig stigende, stadig større. Jeg klemte hånden rund stangen, bet tennene sammen og presset leppene sammen, bøyde hodet og holdt pusten da orgasmen fikk taket og overmannet meg totalt.
Heldigvis bråstoppet trikken akkurat idet bena sviktet. Jeg måtte ta tak i skulderen på fyren foran meg, kjente lærjakken mot håndflaten min idet hele menneskemengden fløt framover da trikken bremset. Og da vi gjenfant balansen igjen, ebbet orgasmen ut og hendene forsvant – etter å ha rettet på trusene og brettet skjørtet mitt ærbødig ned.
Skulle jeg snu meg? Nei, jeg hadde ikke mot til det. Klarte ikke se vedkommende i øynene. Men da trikken stoppet og det ble bedre plass rundt meg, våget jeg å se meg rundt. Nei. Ingen mulige kandidater å se. To guttunger sto bak meg nå, av ansiktsuttrykket deres skjønte jeg at de ikke hadde sett noen ting. Jeg trakk pusten dypt, sukket befriende. Så ut av vinduet, men ingen som hadde gått av trikken kikket på meg.
Jeg måtte bare innfinne meg med å fortsette trikketuren uvitende om hvem som hadde gitt meg en nydelig opplevelse på vei hjem fra jobben.
Nå er det en stund siden dette skjedde. Jeg er ikke lenger avhengig av å elske i mørke soverom. Jeg er ikke engang avhengig av å elske på soverommet. Jeg er gift nå, og mannen min er så glad for at jeg har seksuell fantasi og lekelyst nok til å elske også ute i det fri. Vi har det godt. Og alt dette takket være den ukjente på trikken.
Takk skal du ha.
