Jeg var ikke gamle jenta første gang jeg var avstandsforelsket i en tv-stjerne. Uoppnåelig, javisst. Men hva gjorde vel det så lenge jeg hadde fantasien i orden?
Jeg tror min første erotiske forelskelse på tv var Huckleberry Finn fra tv-serien med samme navn. Det var både spennende og romantisk, men før hans tid var jeg forelsket i Sølvpilen. Jeg ville være Månestråle, og være kjæresten til Sølvpilen. Men i tegneserien var han egentlig rimelig aseksuell, og det ble aldri noen erotiske drømmer om den vakre indianerhøvdingen. Falk, han var Sølvpilens blodsbror, men han var bare blekansikt og ikke spennende i det hele tatt.
Jeg leste også endel Robin Hood-bøker, og selvfølgelig var jeg jomfru Marian… det var bare det at Robin Hood tok møydommen min i skogen, og så levde vi hete dager sammen som lovløse røvere mens vi hekket i hytt og pine. Søkkandes romantisk og mang en fantasistund om kveldene med hendene under dyna…
Og så ble det popstjerner. Der vil jeg ikke kjede deg med å ramse opp alle – jeg husker ikke engang halvparten av dem jeg hadde "crush on" (på norsk; kræsj på…) Og så flere filmstjerner. Helter. Luke Skywalker fra Star Wars, og så ble han litt for guttete og fantasiene dreide seg om Han Solo isteden for, for han var tøffere. Den ene helten overlappet den andre, tiden gikk og bums (!) var Berit voksen. Men slutta hun fordet? Næhæææ…
Jeg tror vi trenger å fantasere sånn, jeg. Aner ikke om gutter fantaserer om idoler slik jenter gjør. Egentlig vet jeg ikke engang om andre jenter fantaserte sånn, for jeg levde i min egen lille verden og likte ikke å utlevere fantasiene til noen. I forhold til nå, når de står på trykk… Jooo, jaaa, jeg tror nok vi alle fantaserer. Det er ikke for ingenting at gutta på lerretet (eller skjermen eller coveret) blir så populære.
Vet du hva? Jeg driver på sånn enda jeg. Blir ikke forelsket i figurene på film lenger, men du verden så mange heite fantasier man kan ha om en fyr fra westernserien The Magnificant Seven eller westernfilmene Young Guns I og II! Og det snedige er at jeg aldri kunne tenke meg å fantasere om en liten gnom som Huckleberry Finn lenger. Eller… kanskje det ikke er så snedig likevel? Tia går, kropp og tanker modnes og det samme gjør fantasiene. Sammen med tia følger også interessen naturlig for det annet kjønn på sin egen alder… Jeg syns til og med at Sean Connery er sexy jeg, men så har jeg aldri sett ham naken heller…
Men jeg så rumpa til Kevin Costner i Danser Med Ulver, og vant en genser og to kinobilletter på en konkurranse på Radio 1 i Trondheim på grunn av det, jeg ja. Tidenes mest sexy mann på kino? Antonio Banderras? Hah! Vis meg rumpa di, og jeg skal si deg hvem du er…
… men det gjelder bare hvis du er Kevin Costner, altså…
Men ærlig jabba, da du! Jeg tror at vi trenger å ha idoler på lerretet og på cd-cover'ne, på MtV og på tv-skjermen. Trenger å drømme oss bort litt med noen som er blitt skapt flottere og tøffere og mer sexy enn gutta i virkeligheten er. Vi trenger rett og slett å drømme litt. Sex er ikke særlig godt om man ikke har hodet med seg i senga (også bokstavelig talt…au.) Jeg ANER ikke hvor mange jeg har hatt sex med som ikke engang aner at de har hatt sex med meg. Er ikke fantasien magisk? Jeg kan beise ivei med gubben i vår egen hjemmekos mens jeg dundrer ivei med Eric Close fra The Magnificent Seven i huet. Fy faen. Eller en av lekkerbisknene fra The Backstreet Boys, eller Kevin Costner, eller Ahmeron fra Demonblod, eller… eller… kanskje du ville valgt noen andre? VAKKERT! Mangfoldet er uendelig. Det er det som er så flott, det finnes en fantasifigur til oss alle. Eller to. Eller flere… Du trenger ikke å tenne på det jeg tenner på, og omvendt. De jeg fantaserer om kan hende du syns er drita kvalme, men hva bryr jeg meg? Finn deg noen som fungerer i huet, så er vi på samme bølgelengde samme hvem som dundrer ivei med deg i fantasien din. INGEN har noe med hva som skjer i huet ditt!
Jepp. Vi trenger å fantasere. Å drømme. Trenger ansikter å sette på figurene vi leser om hos Erotikknett. Trenger en verden ved siden av den virkelige, hvor vi blir behandlet akkurat slik vi vil av en elsker som vet hva vi ønsker, og som ikke nøler med å gi oss det. Vår ubetingede slave som i fantasien vår kun lever og eksisterer for vår evige nytelse…
… er det for mye forlangt, eller? Hva?
