I gamle dager hadde de stor greie på det der med skremselspropaganda. Ulempen med det, var at de som likevel gikk imot reglene, fant ut at skremselspropagandaen var en renhekla bløff. Jeg tenker på onanering og mytene rundt dette.
Jeg har gjort det før og jeg gjør det igjen: Jeg legger mye av skylden på kirken. Ikke kristendommen, for den står bare skrevet i bibelen, den. Kirken, derimot, den har tolket skriften og tolket den så til de grader på jordet at mange menneskers seksualliv har blitt ødelagt nettopp på grunn av dette. Blant annet ungdommenes forhold til onanering før i tiden. Noe jeg tør påstå at enkelte fremdeles sliter med.
Tenk deg en stakkars gutt. Tenåring. Våren våknet i en ung kropp og begjæret inntok både sinn og sjel. Ting rørte på seg, for ikke å snakke om; vokste! Ukristelige tanker såddes og spirte i den unge guttens tanker, syndige fantasier som han skammet seg over fordi han visste at dette var skammelig, det som skjedde i tankene hans. Verre ble det av de våte drømmene hvis han klarte å holde seg om kveldene i mørket. Men hvis han ikke klarte å holde seg, da vandret hendene under fellen sammen med tankene i hodet. Og når kroppen endelig var befridd for en liten stund, var skammen endog større, blandet med frykten for alt som nå kunne skje. Hår mellom fingrene. Dingsen kunne falle av. Stemmen kunne forsvinne. Vettet kunne opphøre å eksistere. Enkleste (og selvskrevne) vei til sinnsykdom, det var gjennom onani! Hva skulle så en stakkars gutt tro når han gang på gang dro skinn uten at vettet forsvant? Tro på de voksne? På kirken? Han lærte i alle fall en ting: Man ble ikke sinnsyk av å runke – hvis han ikke trodde at han ble gift i tide da, og reddet sitt sjelelige skinn på den måten.
For jentene tror jeg det var verre. De skulle i alle fall ikke ta på seg selv. De skulle tvert imot være døde fra halsen og ned til midten av lårene. Stakkars den tenåringsjenta hvor begjæret plutselig satte inn. Jeg lurer på hvor mange som våknet om natta med hendene mellom bena, midt i en orgasme – eller på god vei til en. Skam får kanskje en ny dimensjon på den måten, med foreldrenes og kirkens moralske formaninger innabors. Var det rart at enkelte trodde de var besatt av demoner? Ingen hadde fortalt dem om de sødmefulle, deilige (syndige) følelsene de gjerne fikk mellom bena, og at væskene gjorde kroppen klar for elskov når tiden var inne. Når en datter rødmende og usikker spurte om hva som skulle skje på bryllupsnatten, himlet kanskje moren med øynene og rådet datteren til å la mannen få sin vilje, det sto ikke på så lenge og mannens lyst måtte jo få utløp. Det var kvinnens svøpe, det. Ikke varte det mange årene, heller, før lysten ga seg. Hva kvinnens lyst angikk, ble det ikke nevnt med et ord. Morens akking og ojing kunne tyde på i alle fall to ting: 1) Hun hadde et elendig sexliv. 2) Hun ønsket ikke at datteren skulle få et bedre sexliv enn hun selv hadde hatt. Tenk deg hvor skamfull datteren da skulle bli, hvis det viste seg at hun likte å bli tatt på bryllupsnatta!
Å prate med foreldrene om seksualitet på den tiden må ha vært like enkelt som å spille harpe med boksehansker. Skam har i kristendommens tider stått sentralt, og alt som hadde med lyst å gjøre, var djevelens verk. Hvorfor, ja det kan man spørre seg. Kanskje fordi kirken ikke skjønte det der med å bli så kåt at man mister kontrollen over seg selv (les: Tillater seg selv å miste kontrollen)? Mister man kontrollen over sine handlinger og gjør ting man tror man ikke ønsker, da må det være djevelen og demoner og faens oldermor som er ute og herjer. De er i alle fall reale å skylde på! Klarer man ikke la snoppen være om kvelden i steden for å sove natta, da må det være djevelen. Og da er det syndig, da! Fysj, så syndig og stygt å ta på seg selv. Alt som hadde med sex å gjøre, var i alle fall syndig, hvis man ikke var gift og måtte kreve sin rett i ekteskapet, dog hvis man var mann og krevde av sin hustru. Og når det ble for tungt å spørre og mase på kjerringa om lov, da tydde man til enkleste utvei: Tilbake til ungdomstiden og å dra skinn i nattemørket.
Man kan prøve, å ja, men man klarer ikke å fullstendig fornekte seg selv – sin seksualitet. Lysten kan man ikke fortrenge. Den er like viktig som å sove og spise. Er det da så rart at ungdommer ikke klarte å la være å onanere? Du kan ikke la være å spise hvis du er sulten, da dør du. Du kan ikke la være å sove hvis du er trøtt, da fikser kroppen det på egen hånd enten du vil eller ikke. Alle har sin grense når det gjelder sult, søvnmangel og utilfredsstillet seksuelt begjær.
Det er LIVET vi snakker om. Livsviktige behov. Ville du levd uten mat? Uten søvn? Uten kjærlighet? Uten sex? Nei. Det klarte de ikke før i tiden, heller. Samme hvor innstendig de unge fikk tutet ørene fulle at de kom til å bli sinnsyke om de berørte sine hemmelige deler, så klarte ikke de voksne å få dem til å la være å onanere. Jeg tror faktisk at veien til å bli litt smårar i nøtta, var å la være å onanere som tenåring, og fortrenge sitt begjær. Du må jo bli tufsete av å nekte kroppen de behov den har. Det snåle er at foreldrene som formante ungene sine om onani og synd, de slet selv med de samme tankene, den samme lysten og den samme trangen til å onanere – og skulle mer enn godt nok vite at man ikke ble gæern av å gjøre det. Men når man blir voksen, glemmer man så lett? Eller så skal ungene deres være sterkere enn de selv var, og fortrenge djevelens onanilyst?
Lyst, begjær og onani har ingenting med djevelen å gjøre. I så fall skulle mange hatt horn i panna nå. Dessuten; her har du et godt råd. Hvis du er søvnløs, vet du da hva som kan hjelpe? En god orgasme!
Drit i sovetablettene. Onaner!
