Jeg har lært noe nyttig. Og noe veldig viktig.
Når man sitter i nesten to år og skriver om sex i Berits Hjørne uten å få feedback fra leserne, da glemmer man at folk faktisk leser det som skrives. Det er ikke før nå i det siste at jeg har begynt å få respons fra dere. To positive brev med reaksjoner på samme innlegg, og det inspirerer til å skrive enda litt mer sjokkerende, litt opprørsk og kanskje litt flåkjeftet for å få flere til å reagere. Det er gøy å få fanmail, gøy å få bekreftet at bokstavene mine blir sugd inn av andres øyne. Men det er ikke gøy å oppdage at et av hjørnene mine har bidratt til å såre andre.
Dette beklager jeg på det dypeste, mer enn jeg kan gi uttrykk for både muntlig og skriftlig. Jeg, som alltid har vært redd for å såre andre, ble mer opptatt av hjørnet mitt og skrivinga enn av det fåtallet av lesere som ble truffet på feil måte.
Jeg tenker på innlegget mitt om størrelsen på pikken, der jeg skrev hva kvinner ville ha. Hva kan jeg si? Hva kan jeg unnskylde meg med, annet enn at dette var skrevet ut fra et pornografisk synspunkt med engangsforhold som grunnlag, og ikke for et forhold der kjærligheten er grunnsteinen – en stein som er kraftig nok til å holde stand livet ut i tykt og tynt, i gode og onde dager.
Leseren jeg traff så skeivt med det innlegget, var født med deformitet på kjønnet og jeg kan forstå fortvilelsen hans da han leste innlegget – og kontaktet sin terapeut som igjen sendte en mail til Erotikknett. Jeg vil takke for mailen, selv om det ikke er slike brev jeg ønsker å få som reaksjoner, for slike brev betyr at jeg har driti på draget, trødd i salaten og såret noen. Og det – tro meg – var aldri meningen. Jeg kan forstå at terapeuten har den formening at størrelsen for meg betyr mer enn kjærligheten i mitt ekteskap. Men der tar han feil, like feil som jeg tok da jeg skrev innlegget slik jeg gjorde det.
Pornobransjen er overfladisk. Så overfladisk at jeg har blitt lei av porno. Det interesserer ikke mer å få det servert uten spenning lenger. Filmene er fulle av vellykkede, pene modeller og størrelsene på både pupper og pikker har et visst standardmål for å få lov til å komme på film – i alle fall gjelder dette pikker. Noen pupper er kanskje vel små til å bli filmet, skal man gå ut fra pornobransjens standard, men det oppveier i fullt monn det som finnes lenger nede. Jo mer porno vi får inn over oss, jo mer får vi kanskje inntrykk av at størrelsen virkelig teller. Kanskje pornoen på denne måten har innvirket også meg? For ikke å snakke om internett…
Daglig blir vi plaget av spam. Drittmail, junkmail, sånt som vi på den vanlige snail-mail-postkassa kan klistre et gult merke med ”ikke uadressert reklame” og unngå å få all mulig slags reklame som likevel går rett i ovnen eller til resirkulering. Men åssen faen setter man opp et sånt gult merke på internett? Filter? De kommer forbi. Blokkere, jada, men det kommer stadig mer fra nye adresser. Jeg er luta lei av å få reklame for viagra fra engelsk-språklige reklamer, for ikke å snakke om hvor mange ganger jeg kunne fått pikken min større ved å bruke alle de tilbudene jeg har fått på mail. Hver jævlig dag. Det går på pikkforlengelse, forstørrelse, det går på viagra og på slanking og foryngelseskurer. Og er ikke dette overfladisk, så vet ikke jeg.
Med fare for å gjenta meg selv fra det omtalte innlegget, så har jeg aldri opplevd problemer på grunn av størrelsen. Derfor skulle jeg kanskje også holdt kjeft med fare for å såre noen. Jeg vet ikke hva mer jeg kan si enn unnskyld. Jeg er ingen terapeut. Jeg har flere spørsmål og problemer selv, enn jeg har løsninger til leserne. Jeg er ingen sexmester eller ener i erotikk. Jeg har fått lov til å skrive i Berits Hjørne fordi jeg har så lang fartstid innen erotikken skriftlig, jeg skriver bra og jeg har ”baller nok” til å stå fram med fullt ansikt og navn når jeg skriver. Men dette gir meg ikke retten til å såre noen. Det er ikke snakk om pressefrihet eller ytringsfrihet. Sannheten skal vel ikke fram til enhver pris, så lenge det er flere sannheter rundt et tema. I et stødig forhold der kjærligheten står sterkt, vil ethvert størrelsesproblem bli overvunnet. Kjærligheten overvinner alt, den. Vi mennesker er unike og heldige sånn sett, så slipper hjorten med det minste geviret å tape.
Du 19-åring som leste innlegget og som jeg traff så jævlig sårt… jeg ber deg ydmykt om unnskyldning. Det var ALDRI meningen å såre noen i hjørnet mitt. Mailen som terapeuten sendte til Erotikknett tar jeg med som en nyttig erfaring, så det samme ikke skal skje igjen. Han har nemlig fullstendig rett; jeg har et privilegium som kan kommunisere med mennesker gjennom min egen spalte.
Det er først nå jeg skjønner at det faktisk er det jeg gjør! Jeg trengte bare et spark i ræva for å forstå det. Takk, Steinar.
