Jada. jeg vet det. Jeg lovte i forrige hjørne at jeg skulle skrive om alderssperre, men jeg har vært litt nummen i det siste.
Jeg er vel ikke alene om å være nummen, sjokket sitter enda i etter å se Twin Towers på World Trade Building bli most til støv av gærne terrorister. Jeg var lamslått da jeg så det på CNN og jeg kjenner en kald knute inni meg hver gang jeg ser nyheter eller hører om det på radio. Aldri har vi vært så nær en krig i min levetid. Og så sitter jeg her og skriver om terrorisme og angrep og krig i et hjørne som skal handle om erotikk????? Hva faen…
Neida. Jeg har ikke blitt tullete. Det tror jeg faktisk ikke venninna mi har heller. Hun kunne fortelle meg at hun var like nummen og sjokkert som meg, og enda mer sjokkert ble hun over sin egen reaksjon og mannen sin. I følge hennes egne ord, så "hadde de aldri elsket så intens og hett før, og aldri følt seg så nær hverandre som da de elsket om kvelden 11. september." Hun måtte snakke med meg, sa hun, for hun trodde hun var tullete som kunne elske så inderlig den samme kvelden hun hadde sett katastrofen i USA på fjernsynet, sett lidende mennesker og støvete, brennende ruiner…
Om jeg syntes hun var tullete? Vi snakket lenge om det, og vi fant ut at det egentlig var den mest naturlige reaksjon av alle, med tanke på at en var så langt unna katastrofen. Ikke kunne vi dra "over there" og hjelpe til, maktesløse så vi bildene som ble sendt verden over… og midt i katastrofen melder kåtheten sitt nærvær. Og hvorfor skulle den ikke det? Behovet for nærhet er kanskje spesielt størst like etter en hjerteskjærende katastrofe. Trangen til å være gode mot hverandre, kjenne at man lever, gi det man har og få igjen…
Det gikk historier for noen år siden, om folk som har trodd at flyet de satt i skulle styrte, og den første reaksjonen var å begynne å elske der og da. Et desperat behov for nærhet, trangen til å være elsket og å elske, bruke de siste minuttene av sitt liv til å være nær noen og følge sitt innerste instinkt; livet!!!!
Livet er så skjørt, men likevel så sterkt. Trangen til å leve overskygger mye, og sterkere enn denne trangen må vel være kjærligheten. Når dette toppes med behovet for nærhet, er det slett ikke rart at man tyr til sex etter en slik katastrofe, om en ikke da er så nær at man er for nær. Jeg kan ikke tenke meg at de som har mistet en slektning, en kollega, en venn eller en kjær har særlig lyst til å elske like etter tragedien. Heller ikke de som overlevde med nød og neppe, eller de som hjalp til og ser det ekte helvete på jord. Men befolkningen i den "uberørte" avstanden rundt…
Nei, jeg snakker ikke med dette om den parafilen som er nærmest dette tilfellet, symforfili, der vedkommende som lider av denne parafilen blir kåt av naturkatastrofer. Jeg snakker om naturlig tenning basert på våre innerste behov. Misforstå meg rett, da… Jeg må nemlig innrømme at jeg har hatt et nært, godt sexliv i de siste dagene. Ikke med Twin Towers i tankene, men med et stadig behov for å være nær gubben og kjenne varmen hans, begjæret, behovet hans, trangen og rett og slett det å kjenne at jeg trengs og at jeg lever. Du kan være så enig eller uenig du bare vil. Jeg bryr meg kattræva. Det jeg derimot bryr meg om, er at det aldri bør skje igjen, det som skjedde i USA. Og i samme åndedrag kan jeg jo nevne at de kristne ekstremistene som la skylden blant annet på de homofile i Amerika, og mente at det blant annet var slike folkegrupper som var skyld i at terroren angrep USA, de er i mine øyne verre enn terroristene. De som styrtet de fire flyene den dagen, de gjorde det fordi de trodde Gud hadde bedt dem om det. De gjorde det for sin gud. De kristne ekstremistene stiller seg høyere enn Gud, for de dømmer folk før de har havnet ved Perleporten. DET er hakket verre i mine øyne. Ingen mennesker kan gjøre seg høyere enn Gud. Da har du tippet over galskapens terskel og er like forbanna hjernevasket og farlig som de som styrtet flyene. Om du dreper folk fysisk eller psykisk er ikke forskjellen særlig stor, for ord kan også drepe.
Jeg kunne i alle fall berolige venninna mi med at hun var fullstendig normal. Alle dere som leser erotikknett og som har hatt et hett sexliv i det siste, på tross av sorgen og avmakten dere har følt når de grusomme bildene flimrer på skjermen, dere er normale, dere også.
Det er vi som ER normale.
Skulle ikke forundre meg om det blir et baby-boom i USA om ca 9 måneder…
Og hva jeg skal skrive om i neste hjørne? ANER IKKE. Men noe blir det…
Berit H. Hagen
brytere!!! Hvis du kastrerer en seksualforbryter kjemisk, forsvinner sexlysten. Ber du ham derimot slutte med det der, så må den intense lysten som driver ham til å begå voldtekt, slippe ut i form av en annen galskap. Det er vel det eneste normale i dette. Akkurat som en kanarifugl som kjeder seg i buret sitt, som trenger utløp for kjedsomheten og begynner å plukke fjøra av seg for å ha noe å gjøre.
Det som gjør meg litt mildere stemt når jeg leser dette, det er at seksualforbryterne selv ønsker å forsøke. Da har de kommet et skritt i riktig retning og innrømmet at de har et problem som de ønsker å løse. Når seksualiteten blir en sykdom, så må det gå an å bruke medisiner som gjør forgriperen frisk! Folk stapper jo i seg så mye rart fra apotekene, så hvorfor ikke en hormon eller to, for å få ned statistikken på voldtektsoffer?
Hvordan kan en politiker med vettet i behold gå imot kjemisk kastrering? Særlig når barneombudet støtter hormonbehandling av seksualforbrytere! Dette vil også spare samfunnet for den økonomiske belastningen det er å gi psykiatrisk behandling av ofrene, samt det vi sparer på å ha seksualforbryteren i arbeid isteden for å sitte i fengsel og suge skattepenger ut av oss.
Jeg har skrevet det før og jeg gjør det igjen: Seksuell legning er som religion. "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil." Ved kjemisk kastrering vil vi forhåpentligvis få en seksualforbryter med denne tankegangen. Lysten er borte. Borte er også trangen til å misbruke og voldta. Noen vil kanskje rekke en finger i været og påberope seg retten til å påstå at selv seksualforbrytere har rett til et seksualliv. Men hva med alle de seksuallivene de har ødelagt ved å stå på retten for sitt eget? En seksualforbryter har ingen rettigheter lenger, i mine øyne. Det skulle vært et KRAV at de ble kjemisk kastrert – og ble satt inn for livstid hvis de nektet å ta hormonene.
At behandlingen allerede er tilbudt i Trondheim viser at det er håp for fremtiden, hvis bare politikerne kunne hatt litt større baller! Eller slutte å tenke med det de sitter på. Behandlingen har lenge vært i bruk i Danmark, og Sverige, Canada, Tsjekkia og England har gjennomført prøveprosjekter. Hvorfor ikke også Norge?
Det er ingen som ønsker å være pedofile, det kan jeg kanskje tro om jeg legger godviljen til. Men jeg tror at de som er pedofile er født uten den normale sperren som vi "vanlige dødelige" er født med. Den naturlige alderssperren.
Vi ses! Imens kan du ta en tur innom boka mi, Lengselens Land, her på erotikknett.
Berit H. Hagen
