Kjedelig. Herregud så kjedelig. Det som først hadde hørt ut som en fantastisk ide hadde nå snudd seg til å bli en av de kjedeligste feriene hun kunne huske. For tre måneder siden da foreldrene hadde fortalt at de skulle ha 14 dager ferie i Italia og at hennes beste venninne skulle få være med, hadde jubelen stått i taket. Dagen før avreise hadde venninna blitt syk og måtte avlyse og ferien var blitt til et mareritt. Her satt hun altså, 19 år gammel og klar for livet, i en landsby i Piemonte, langt fra sjøen og langt fra shopping og liv. Bare hun og foreldrene.
Første uka hadde for så vidt gått greit. Med fire dager shopping i Milano, bra hotell og mye som skjedde hver dag. Men nå var det jo vingårder og olivenlunder som lokket foreldrene og oppholdet på denne gørr kjedelige vingården var jo allerede bestilt. Riktig nok var det både basseng og bra fasiliteter og landsbyen like ved hadde jo enkelte brukbare butikker og kafeer, men etter flere dager med det samme, så ble det fort kjedelig.
Foreldrene var kjempefornøyde. Koste seg med viner og matlagingskurs som hun måtte være med på. Riktignok hadde hun begynt å lære seg og like litt rødvin, men det var jo ikke akkurat noe å fortelle venninnene om når hun kom hjem. Foreldrene snakket bare om den kommende landsbyfesten siste kvelden, som altså var nå i kveld. Og når kvelden endelig kom så var det ikke noe særlig å snakke om det heller. Marked på dagtid, der foreldrene handlet oster og viner som gale og nå satt de der og hørte på et band som spilte på en scene. Ikke særlig til musikk heller, men hun hadde da blitt bydd opp til dans et par ganger.
Nå orket hun ikke dette lengre. Hun reiste seg og grabbet en vinflaske fra et bord i nærheten og gikk. Ruslet ut av folkehavet og ut av landsbyen, mot vingården der de bodde. Det var jo et stykke å gå og de høye hælene var jo ikke særlig til nytte på den dårlige grusveien, så hun bestemte seg for å gå gjennom olivenlunden. Vandre mellom oliventrær i måneskinn. Det hørtes jo så romantisk ut, men alene så var det vel ikke noe særlig. Allikevel så sparket hun av seg skoene og tuslet inn mellom trærne mens hun smådrakk fra vinflaska i ny og ne.
Oliven er jo alltid godt tilbehør til vin, hadde hun lært, så hun strekte seg og plukket et par stykker fra et av trærne. Aldri hadde hun smakt oliven rett fra treet. Hun kikket på fruktene og syns vel ikke de så helt modne ut, men bestemte seg for å prøve en allikevel. Puttet den i munnen og tygget hardt. Blæærrr! Herregud! Brekningene kom med en gang. Dette smakte jo helt forferdelig. Himmel og hav. Hvor var den gode olivensmaken hun likte så godt. Helt forferdelig. Beskt. Og ikke klarte hun å bli kvitt smaken i munnen heller. Hun spyttet og satte seg i gresset og drakk fra flasken.
Der ble hun sittende. Med sommerkjolen dradd oppover knærne og se utover dalen og på fullmånen, mens flaska hvilte mellom lårene. Hun kikket ned på den. Hva om? Det hadde jo ikke blitt noen ting på den lille musa hennes i hele ferien. Hadde nå bare venninna vært med, så kunne de kost litt med hverandre slik de gjorde en gang i blant. Men sånn så ferien hadde blitt nå så hadde hun ikke akkurat vært i humør til noe på egenhånd heller. Hun satt der og tenkte på venninna og noen av kosestundene de hadde hatt sammen. Tankene vandret og med den ene handa strøk hun lett over trusa under sommerkjolen. Litt etter litt gle en finger innenfor og kjente at hun var begynt å bli våt. Fingeren gle lett inn i den våte åpningen og hun kikket nervøst rundt seg før hun dro av den lille trusa og kastet den inn mellom trærne. Raskt var fingrene tilbake mellom kjønnsleppene. Himmel, det var lenge siden sist. Hun strøk og klemte, stakk et par fingre langt inn, mens den andre handa grep hardt rundt vinflaska.
Vinflaska ja. Det var jo den som hadde startet det hele. Tanken på…. Men kunne hun virkelig? Eller? Ja, hun måtte prøve. Sakte førte hun flaska opp mellom bena og frem til åpningen. Sakte frem og tilbake mellom leppene, litt innenfor og ut igjen.
Etter hvert dreide alt seg om flaska som hun førte forsiktig inn og ut i den våte musa. Herregud så våt hun var. Dette var noe nytt. Hvorfor hadde hun ikke forsøkt dette før? Ivrigere og ivrigere ble hun etter hvert. Det plasket i musa av den ville aktiviteten, der hun lå på rygg og sprikte med bena og med den ene foten oppover stemmen på et oliventre. Med den ledige handa vekslet hun mellom å kna puppene og bearbeide klitoris.
Oppslukt av sine egne aktiviteter så oppdaget hun bare så vidt at landsbyfesten hadde startet fyrverkeriet, samtidig som krampetrekningene jog gjennom kroppen.
Men var ikke det en skygge? Samtidig som hun tenkte tanken, så kjente hun to kraftige hender på skuldrene. Hardt og brutalt ble hun snudd rundt på alle fire, med rumpa i været. Hun rakk så vidt å se sønnen til vinbonden, naken, med kraftig pikk som stod i giv akt, før han presset den inn i henne bakfra. Han jog inn og ut av den plaskvåte musa hennes. Hardt. Brutalt, men allikevel deilig. Vidunderig deilig. Hun grabbet tak rundt stammen på oliventreet og holdt seg fast, mens han jog inn og ut i henne. Hun ville hyle. Bet tennene sammen. Aldri hadde hun blitt tatt på en sånn måte av de famlende guttene hjemme. Her var det bare rett på sak. Inn og ut. Helt til bunns hver gang. Hun gned klitoris og kjente spenningene bygge seg opp på nytt. Bakfra økte han takten, om mulig, enda mer. Tok kraftig tak rundt hoftene hennes og presset seg inn hver gang. Hardt og vidunderlig.
For å dempe sine egne hyl var det like før hun bet i trestammen. Venstre armens grep rundt stammen ble krampeaktig, mens høyre handa jobbet ivrigere og ivrigere på klitoris. Stønnene hans ble mer og mer høylydt og tydet på at han nærmet seg. Brutalt kjørte han pikken inn i henne og satte i et sammenbitt brøl, mens hun kjente varmen fra han bre seg i underlivet. Flere ganger jukket han inn og ut mens orgasmen red henne. Krampen tok henne. Kroppen stod helt i bro nå, ristet.
I det de deilige spenningene slapp taket, trakk han seg ut. Han så seg forsiktig rundt før han dro på seg skjorte og bukse og vandret mot fullmånen, akkurat samtidig som fyrverkeriet nede i landsbyen ble avsluttet. Ikke et ord sa han, så henne aldri i øynene. Men hun visst med sikkerhet at hun i hele resten av sitt liv kom til å huske han.
