Om sommeren når solen skinner og temperaturen er behagelig, pleier jeg å dra
ut på overnattingstur med kajakken. En julimorgen for noen år tilbake
bestemte jeg meg brått for å legge ut på tur. Været var flott med strålende
sol. Kajakken ble satt på biltaket og bagasjen pakket i en fei. Etter en
kort titt på kartet bestemte jeg meg for å padle fra Nesoddtangen til Håøya
i Oslofjorden. Øya er stor, men store deler av den er sjelden besøkt av
folk.
Etter en halvtimes kjøretur til Nesoddtangen ble kajakken losset opp med
bagasje og bilen parkert ett stykke unna. Da jeg tokk til å padle sørover
mot Drøbak, registrerte jeg dessverre at været så ut til å endre seg. Fra
blikkstille solskinn om morgenen ble himmelen mer og mer overskyet jo mer
jeg padlet. Uansett var humøret godt. Ensomheten og stillheten på sjøen er
noe jeg virkelig verdsetter. Litt ruskete vær er en del av opplevelsen.
Etter en time begynte det å regne. Temperaturen var fortsatt høy, så det var
ikke noe å bekymre seg over. Verre var det at bølgene stadig økte i styrke.
De kom fra siden og slo ofte over dekk. Som en relativt erfaren padler
taklet jeg det meste. Derfor var jeg ikke bekymret. En sterk motvind gjorde
derimot at turen ble mye hardere enn jeg forventet. Etter hele fem timer
ankom jeg Håøya. Sliten og våt gikk jeg i land på en tilsynelatende fin
plass med sandstrand og svaberg.
Våt til skinnet skiftet jeg til tørt tøy og begynte å sette opp teltet.
Heldigvis ga regnet seg og vinden begynte gradvis å løye. Etter litt knoting
med teltet fyrte jeg opp minigrillen. Under den harde turen hadde jeg
fortrengt alle tanker om sult. Nå skrek magen etter mat. Gryterett ble
hurtig gjort i stand. En god medbrakt rødvin gjorde måltidet komplett.
Til min store tilfredsstillelse stilnet vinden gradvis og himmelen ble blå
atter en gang. Slike svingninger fra dag til kveld skjer ofte om sommeren i
Oslofjorden. Ettersom natten er svært lys på denne tiden av året var det
herlig å sitte ute å nyte en god flaske vin. Jeg satte meg på svaberget ved
siden av sandstranden med noen varme tepper. Slik satt jeg og så på sjøen.
Tidligere på dagen var den hard og røff. Nå lå den som ett stueteppe, snill
som et lam.
Etter en rekke slurker vin hadde kroppen innatt en behagelig og varm ro. Jeg
bestemte meg for å sove under åpen himmel på teppene. Idet jeg holdt på å
sovne så jeg et temmelig sterkt lys nærme seg på sjøen ett par hundre meter
unna. Da lyset nærmet seg så jeg at det var en padler med hodelykt. Personen
var på vei mot mitt leirsted. Kort tid senere strøk kajakken opp på
sandstranden. Merkelig å padle på denne tiden av døgnet tenkte jeg. Jeg løp
ned til stranden for å hjelpe personen i land. Til min store overraskelse
var vedkommende svært medtatt. Jeg registrerte at det var en kvinne og hjalp
henne ut av kajakken. Så dro jeg kajakken godt på land og hjalp henne bort
til teltet. Våt som hun var lånte jeg henne skiftetøyet mitt. Mens hun
skiftet i teltet begynte jeg å tilbrede reserveprovianten på svaberget.
Ettersom hun fortsatt var blek og skjelven tullet jeg henne inn i teppene da
hun kom ut av teltet.
Da maten var servert og hun begynte å spise kunne jeg ikke unngå å stirre.
Jeg hadde vært for opptatt med å hjelpe henne til at jeg hadde reflektert
over hvem denne skapningen var. Til min store forbauselse så jeg at hun var
meget vakker. Ansiktet var regelmessig og symmetrisk. Øynene var store og
minnet meg om sjøen som skvulpet mot svaberget. Håret var mørkebrunt og
langt. Jeg kjempet for å ikke å avsløre tankene, men merket at jeg begynte å
rødme. Maten og vinen gjorde henne godt, for hun begynte å få farge i
ansiktet. Kinnene og leppene fikk en tiltrekkende rødfarge.
Da rubbel og bit var fortært, satte hun opp et vakkert smil. For å trekke
fokus bort fra det gudommelige synet ved mine side, spurte jeg med bekymret
mine; –Hva gjorde du ute på havet så sent? Etter en kort pause svarte hun.
-Jeg kom fra Moss og ble overrasket av været. Egentlig skulle jeg helt til
Oslo. Hun snakket med hes stemme. –Jeg kjempet mot bølgene i 8 timer.
Bølgene gjorde det umulig å gå i land. Heldigvis løyet vinden til slutt og
jeg fant dette stedet. Hun smilte enda bredere. Ingen tvil om at hun var et
uvanelig menneske. Hun hadde kommet seg fort. Hele hennes vesen virket
energisk, sunt, ungdommelig og uredd. Tydelig at hun hadde vært ute en
vinterdag før. –Jeg heter forresten Mari, sa hun mens hun studerte ansiktet
mitt litt vel grundig. –Jan her, stammet jeg frem.
Klokken var passert midnatt. Jeg foreslo at hun kunne sove i teltet mens jeg
sov på svaberget. Hun syntes det var vel så korselig her ute på svaberget.
Temperaturen var brukbar og med soveposer ble det riktig så bra. Jeg hadde
ikke noe i mot det. Da vi hadde gjort i stand alt for natten la hun seg i
soveposen tett inntil min egen. Slik lå vi en stund mens vi tittet på
himmelen. Hjertet banket hurtig og jeg kjente en tiltakende kribling i
underlivet. –Takk for hjelpen, sa hun etter en stund. –Ingen årsak, svarte
jeg litt for kjapt og nervøst. Stemmen bar ikke skikkelig. Hun merket det og
tittet på meg. –Hva er det, spurte hun? Har du noe på hjertet? Jeg ante en
frekk tone i stemmen hennes.
Jenter har alltid funnet meg tiltrekkende. Likevel var jeg totalt uforberedt
på det som videre skjedde. Aldri hadde jeg møtt en slik jente. Hun var selve
kroneksempelet på drømmedamen. Vakker, veltrent og naturlig. Hun strøk meg i
håret. Jeg så rett i hennes vakre øyne og oppdaget at hennes blikk var en
anelse mer sløret. Med et forstod jeg hva som var i ferd med å skje. I
bokseren kjente jeg at blodet hadde funnet riktig vei. Før jeg fikk sukk for
meg var vi inne i et heftig og langvarig tungekyss. Kåtskapen var til å ta å
føle på. Mari rev seg til slutt ut. Andpusten og med ett lekent blikk så hun
meg rett inn i øynene.
Jeg kunne ikke styre meg og spurte om hun hadde lyst på et bad. Uten å svare
begynte hun å kled av seg. Jeg gjorde det samme. Vi løp nakne ut i vannet.
Brystene hennes var stramme og vakre. Nedentil hadde hun kun en tynn stripe
mot kjønnet. Aldri i mitt liv hadde jeg sett noe liknende. Stranden var
langrunn. Da vi hadde vann opp til livet stoppet vi. Mari strøk meg over
brystkassen. Jeg stønnet svakt og strøk henne svakt under brystet. Uten en
lyd lente
hun ansiktet bakover i nytelse. Jeg kysset henne oppover halsen mens jeg
forsiktig masserte de myke brystene. Med ett tok hun tak i penisen min.
Først begynte hun å rolig å runke meg. En enorm vellyst fylte meg. For ikke
å komme allerede måtte jeg be henne stoppe. Mari begynte overraskende å
svømme mens hun lo høy. Jeg fulgte etter. Ikke lenge etter var vi blitt
kjølige og løp opp til soveposene.
Mari fortsatte der hun slapp. Med sikkert håndlag ga hun meg en behandling
jeg sent glemmer. Da jeg hadde sprutet rimelig på heftig på henne, ville jeg
gjengjelde hennes himmelske behandling. Jeg slikket fingrene og begynte
sakte men sikkert å jobbe meg oppover benene hennes. Forsiktig strøk jeg
henne på innsiden av lårene. Responsen var ikke til å mistolke. Kjønnet var
smalt og vakkert. Forsiktig med økende lidenskap slikket jeg til hun hylte
av vellyst. –Du er en engel, utbrøt jeg. Hun bare smilte og ba meg legge meg
på ryggen. Så satte hun seg over meg. Sakte med jevn takt begynte hun og ri
meg. Penisen var allerede blitt knall stiv. Det tokk ikke lang tid før vi
begge var på topp. I en overjordisk rus tømte jeg meg i henne i det vi begge
kom samtidig. Så sovnet vi.
Neste morgen våknet jeg ved 10 tiden. Sola stod høyt på himmelen, og
båtlivet var yrende på fjorden. Mari og kajakken hennes var borte. Bare
sporene på stranden vitnet om det som hadde hendt natten før. Den sommeren
var jeg ute og padlet vær helg. Jeg så henne aldri igjen. Kanskje var det
hele bare en drøm? Det kunne virke sånn.
