Det er en eksklusiv liten forretning jeg har. Jeg hører stadig at kunder kommer langveis fra fordi de finner spesielle ting hos meg. De siste årene har min lille antikvitetsforretning utviklet seg til en av de bedre i byen. Liten, litt bortgjemt, men absolutt spesiell. Jeg har en fin nese for antikviteter, og er meget prisbevisst. Ingen lurer meg!
Da jeg begynte her var det flere mindre bedrifter i bakgården, bl.a. trykkeriet til Carl. Carl er dyktig og litt av kunstner. Han har laget visittkortene mine, folderne, vindusdekoren og ellers alt jeg har hatt behov for av trykksaker. Til og med det lille skiltet som jeg henger i vinduet når jeg er ute en tur, «Straks tilbake».
Det hyggelige med Carl er at han rett som det er stikker innom når han er på disse kanter. Før tok vi en kaffekopp sammen flere ganger i uken, av og til med noe å tygge på. Alt etter hvor travelt den ene eller andre hadde det. Carl har humor, og det setter jeg pris på hos et annet menneske. Vi tuller og fleiper sammen, og har delt mang en latter. Jeg savner ham faktisk. Det er forholdsvis sjelden vi ser hverandre nå som han har flyttet sin bedrift til et større lokale på den andre siden av byen.
Jeg smilte da jeg hørte stemmen hans i formiddag.
– «Noen inne?»
-«Bare stig på!»
Jeg reiste meg fra skrivebordet i bakværelset, skjøv de tunge silkeportierene til side og hilste ham glad velkommen.
-«Lenge siden jeg har sett deg.»
Han plasserte en liten bakerikartong på skrivebordet.
-«Spanderer du kaffe? Tenkte vi skulle feire med en Pariserbolle i dag.»
-«Feire hva?» spurte jeg.
-«Hva som helst», svarte Carl.
Været var grått og det pleier sjelden å være folksomt hos meg på denne tiden av dagen. Vi snakket om løst og fast mens kaffen godgjorde seg. Jeg grep meg i å lytte til stemmen hans. Likte den. Full av varme, og med humor i dybden. Han la ut om den lille hvalpen han hadde skaffet seg, om turene de tok. Om kunder, som var som natt og dag, og om bilen som hadde røket igjen.
Nå har det aldri vært noe annet enn godt vennskap mellom Carl og meg. Riktignok er han en flott kar, men vi er opptatte på hver vår kant, og fornøyde med det. Vi snakker lett sammen, bare. Vet ikke hvordan han har sett på meg. Har ikke skjenket det så mange tanker.
Jeg hentet to fine gamle kopper, asjetter og kakegafler fra en buffet i forretningen Tilbake bak silkeportierene hadde jeg en underlig følelse av at Carl iakttok meg.. Han brettet ned kartongen og tok frem bollene. Oi, de var smekkfulle med krem. De ble kanskje vanskelige å spise. Vi så på bollene og hverandre og flirte. Jeg kjente at det var noe nytt i luften, det var ikke innbilning, og jeg ble en liten smule urolig. Forsiktig begynte vi å dele opp kakene. Vi måtte støtte med fingrene, mens kakegaflene boret seg inn i den myke kremen. Bollene delte seg i akkurat passe munnfuller. Men de var proppfulle med krem. Noe satte seg fast i munnviken og noe på nesetippen. Vi kikket på hverandre og lo. Carl fortalte en morsom historie fra et selskap han hadde vært i, noe med krem i barten og noen som ville tørke vekk. Jeg hørte bare delvis etter. Kom på at jeg hadde noen servietter på en av hyllene over skrivebordet. Joda, øverst der oppe sto en eske. Jeg reiste meg, strakte meg på tå for å nå opp og mistet balansen. Seilte rett inn i de hjelpsomme armene til Carl. Vi storlo. Vi ble inderlig klar over øynene til den andre, sluttet å le og bare så og så. Som om vi så hverandre for første gang. Jeg ble suget inn i de dype brune øynene og hadde følelsen av å falle. Det brant alle steder og før jeg fikk summet meg, søkte vi sammen i et brennende kyss. Det luktet søtt av ham, krem og kake. Kysset hans ble mer krevende og jeg svarte med all den lengsel som jeg hadde gått med uten å ha villet innrømme det.
Carl stønnet. Tungen hans begynte å slikke meg rundt munnen og på nesetippen. Det var fantastisk pirrende. Hendene hans masserte ryggen min gjennom det tynne stoffet i blusen. Styrken han sendte ut dro meg bare lengre innover i ham. Jeg falt og falt. Kysset hverandre på nytt. Rene lynnedslaget! Alt i meg brant etter ham. Han hadde lengtet etter meg han også, det var tydelig.
Jeg hadde på meg et fotsidt skjørt i tynn ull, med en mengde små knapper nedover hele veien foran. Jeg hadde et glatt underskjørt under, men ingen truse. Skjørtet formet seg så deilig rundt baken min. Forsiktig, forsiktig lirket Carl opp de øverste knappene til skjørtet ga plass for ivrige fingre på leting. Han stønnet da han kjente at det var kortere vei inn til bar hud enn han hadde tenkt. Carls fingre gled opp bak på ryggen min og åpnet BH’n. Jeg bruker å spøke med at jeg kun bruker BH fordi jeg synes det er så deilig når noen åpner den. Jeg formelig spratt ut av den. Brystvortene struttet og Carl brettet opp blusen og sugde forsiktig. Han holdt meg fast mellom bena sine og det var utrolig deilig å kjenne ham bule inn mot meg. Jeg nøt hvert sekund. Nå ville jeg også kjenne! Fingrene lette seg til gylfen. Jeans med knapper! Herlig! Fingrene mine kjælte rundt dem, og de smekket opp med en liten lyd. Begge hendene mine forsvant inn i den voldsomme varmen innenfor. Jeansen ble lirket sakte nedover hoftene hans og for første gang kjente jeg hans varme hud mot min. Jeg visste hva jeg ville ha. Grep om den herlige struttende kuken hans som allerede hadde banet seg vei over kanten av den lille trusen hans. Med begge hender masserte jeg ham og tok silkepungen hans forsiktig som om den inneholdt all verdens dyrbare skatter. Masserte sakte og, … nøt hvert sekund. Carl hvisket herlig i øret mitt.
-«Deilig. Ja, mer. Akkurat sånn!»
Skjørtet mitt skled helt ned på gulvet og jeg tråkket ut av det. Han løftet meg lett opp på skrivebordet, mens han måket kaffekopper og kake av sted. Han skilte bena mine med kneet sitt og jeg slynget meg rundt ham, som om jeg var redd han skulle ombestemme seg. Jeg var drivende våt, og det føltes som om jeg var et slags vakuum som bare sugde ham inn i meg. Jeg registrerte at den stolte kuken duvet litt foran inngangen før han sakte, sakte førte den inn. Jeg kjente ham i hver eneste fiber og han brukte underkroppen fantastisk. Roterte og masserte på samme tid. Det var deilig å massere baken hans samtidig og å høre den svuppende, syngende lyden av møtet mellom hans vidunderlige stive kukk og min møtende, dyvåte grotte. Det var som om vi var laget spesielt for hverandre, passet nøyaktig sammen, millimeter for millimeter. Vi laget små lyder begge to, innimellom alle «Gud, du er så deilig!» og «Åh, herregud! Å, herregud!». Hver eneste millimeter av ham kjente jeg, hele tiden mens han skrudde seg inn i meg. Jeg lukket meg bløtt og fast rundt kuken hans og fulgte med, ut og inn, ut og inn. La-a-angt ut og langt, vuggende inn igjen. «Gud så deilig!» Konturene av kuken hans tegnet seg for mitt indre blikk og sidene i grotten min smøg seg langs med hvert eneste støt. Jeg måtte se den! Skjøv ham mykt ut litt så jeg kunne nyte det kneisende hodet med den nydelige åpningen som det dryppet litt fra.
«Jeg vil suge», hvisket jeg og gled ned på kne foran ham.
Tungen min lekte og sugde, sugde og nøt. Carl gispet:
«Ikke mer. Ikke mer. Ellers kommer jeg.»
Hans tur. Han løftet meg opp på skrivebordet igjen og en plutselig innskytelse fikk ham til å ta krem fra en av bollene å smøre inn i mitt skjød. Han sank ned på kne og slikket raskt i seg kremen og fortsatte flittig med tungespissen.
«Jeg klarer ikke mer Carl»
Med ett var det som om verden utenfor ble zoomet inn hos oss begge samtidig. Vi stirret på hverandre et hundredels sekund. Det gikk noen der ute i forretningslokalet! Ingen av oss hadde hørt dørklokken i heten mellom oss. Denne noen hadde ingen vanskeligheter med å oppfatte hva som foregikk på den andre siden av silkeportierene! Umulig å stoppe nå! Jeg tror vi ble like opphisset av oppdagelsen begge to. Lyntogene våre fòr videre og vi begynte å nærme oss høydepunktet på reisen. I et like kort sekund som tidligere slo det meg at det ikke var mulig å holde tilbake nytelsesropet som boblet opp gjennom halsen på meg. Jeg kjente Carl vokse enda mer, og visste han kom hvert øyeblikk. Jeg stønnet og klamret meg enda fastere til ham idet jeg kjente vi var ett og jeg flommet over toppen, samtidig som jeg kjente Carls varme, støtende sprut. Vi gispet høyt begge to. Han holdt meg fast, fast i de sterke armene sine. Det bølget og bølget …. og bølget i oss begge. Jeg småbet i skulderen hans. Hjertet hans dunket like voldsomt som mitt eget.
«Herregud, du er deilig!» mumlet han i håret mitt, nakken min, øret mitt. Jeg sugde meg forsiktig fast i øreflippen hans., som et slags lite punktum og takk.
Som langt borte fra, hørte vi et svakt pling. Vi holdt pusten. Noen hadde gått ut!
Mens Carl enda holdt i meg, dalte jeg ned på gulvet og bøyde meg etter skjørtet. Mens jeg kneppet de små knappene tok vi et lite overblikk over skrivebordet. Kaffekoppene hadde danset omkring og laget dammer overalt, men Pariserbollene sto der like struttende som før. Den ene manglet en god del krem.
Carl har med seg Pariserboller neste gang også, men da henger han skiltet i vinduet idet han går inn. Det med «Straks tilbake» på. Eller kanskje ikke, forresten!
