Når Silje, Knut, Kjetil og Trine og kommer opp til det samme rommet som Morten tidligere lå blindfoldet, er det ingen der.
Ingen av de fire har lagt merke til at Thomas og Kristin har tatt en avstikker.
Ikke at noen bryr seg heller.
Trine har uansett mest lyst til å kose seg med Kjetil, akkurat nå trenger hun ham og bare ham.
Hun vet ikke egentlig hvorfor, med så mange, deilige mennesker rundt seg, ville hun normalt slått seg løs.
Men ikke i kveld, ikke nå.
Hun vil ha Kjetil for seg selv, til nå har han vært den perfekte vert, bidratt til at alle har det hyggelig, men nå er det hun som trenger oppmerksomhet og hun er vel viktigst av alt?
Hun holder rundt ham, klamrer seg til ham og håper han forstår, hun tror han forstår.
Når Silje og Knut lister seg av gårde ser hun det så vidt i øyekroken, hun er takknemlig for at de gir henne litt tid alene med ham hun elsker.
Silje forsto i hvert fall, hva Knut forsto spiller egentlig ingen rolle han følger lydig etter henne.
Så snart de er alene, begynner de å elske, sakte.
Ikke noe slikking, ikke noe suging, ingen avanserte stillinger eller teknikker.
Ganske enkelt ham over og inne i henne.
Kyss, kjærtegn, rolig og ømt.
En motvekt mot den rå, harde knullingen som ofte følger med disse festene.
Bare de to, som om de var alene i huset.
De ligger å holder om hverandre når Silje og Knut kommer tilbake.
Ferdige, tilfreds med alt og hverandre, de har fått bekreftet begge to at de trenger ingen andre.
Ingen sier noe, Silje veksler blikk med Trine og forstår, i hvert fall tror Trine det.
Det spiller egentlig ingen rolle.
De 15 minuttene eller hva det var, var nok, det var det lille pusterommet hun trengte.
Hun kan godt bli med å leke nå, med andre… Hun MÅ ikke, hun kan faktisk godt tenke seg å slappe av litt, men om noen spør, er hun ikke nødvendigvis så vond å be.
Silje og Knut knuller, Kjetil ser det over skulderen til Trine.
han står bak henne der hun står på alle fire.
Han holder henne om hoftene, hun smiler lystent til ham.
Han smiler tilbake, perfekt vertskap til det siste.
Kjetil vet han kan komme seg på bena og at Silje mer enn gjerne tar ham i munnen, men han orker ikke, ikke enda.
Kanskje etterpå.
Kanskje i morgen.
