Musklene i legger og lår sto som spente fiolinstrenger der hun tråkket oppover den sommergrønne skiløypa. Nå
om sommeren var den lange løypa som snor seg innover åsene gjennvokst av gress, småkratt og villbringebær,
men var fin for terrengsykler og turgåere. Dette bratthenget hadde hun tråkket seg opp mang en gang med ski på bena vinterstid, og hun visste at fra toppen av bakken var det en like bratt nedfart. Hun gledet seg til utfordringen, og pustet tungt inn duften av fuktig skogbunn, gress og blomstrende lyng. Endelig, toppen! Det dirret i bena etter anstrengelsen, og hun satt foten i bakken mens hun hentet seg inn litt. Strakk ut de varme musklene et øyeblikk, og tråkket utfor. Bakken var lang og bratt nedover, og her og der stakk steiner opp fra
underlaget. Midt i bakken var det en sving, og her, helt uforberedt, gjorde sykkelen et kast opp i lufta da forhjulet traff en stein. Hun mistet kontrollen, ble kastet overende og landet med det ene kneet mot en skarp stein. Smerten skar igjennom henne. Hun tok for seg med hendene, og unngikk å slå hodet. Hendene ble spart av sykkelhanskene, men kneet blødde. Sykkelen fortsatte nedover et godt stykke før den stoppet mot et tre. Det var plutselig helt stille. Hun ynket seg. Kneet var ømt og vondt, og fortsatt strømmet blodet! Hun forsøkte å reise seg, men benet var for vondt. Hun aket seg nedover mot sykkelen, tok vannflasken ut av holderen og spylte såret rent for smuss. Det var et stygt kutt! Blodet rant ut. Hun la den ene hansken mot det og klemte til.
–Hvordan skal jeg komme meg herfra!? tenkte hun. Mannen hennes visste hvor hun skulle, men han ventet henne ikke hjem på mange timer.
Så hørte hun plutselig skrangling fra en sykkel oppe på toppen, og der kom det noen susende nedover løypa.
Hun vinket litt med armene, men det var umulig for syklisten å stoppe her, så han fortsatte ned bakken. Det var en mann! Hun kjente ham ikke, men hun registrerte at han var kraftig og brun der han suste forbi. Hun hørte ham stoppe nede på sletta.
–Trenger du hjelp? ropte han opp til henne.
–Hvis du har tid! svarte hun tilbake.
Han kom småløpende opp bakken.
–Hvordan har det gått med deg? Kan du gå?
Spørsmålene kom raskere enn hun kunne svare. Han løftet henne forsiktig opp på benene. Hun hinket ned bakken, med armen rundt hans nakke. Han luktet av varm kropp og svette. Hun så hans grove lemmer og sterke kropp under T-skjorte og shorts. Selv hadde hun på seg en liten
topp og sykkelshorts. Nede ved sykkelen hans sto en liten tursekk. Han snur seg mot henne og sier:
– Jeg skulle bare bort i bekkekulpen her borte og bade. Jeg har tilfeldigvis med litt å forbinde deg med! Hvis du klarer å hinke bort dit, så skal jeg stelle såret ditt, sier han med et hvitt smil i et brunt, sterkt ansikt.
Hun nikker, biter tennene sammen og både lider og nyter samtidig. Hun reagerer på nærheten til denne fremmede, sterke og hjelpsomme mannen. Han setter henne forsiktig ned på en tue. Bekken, som har styrtet seg nedfor skrenten parallelt med skiløypa, ender i en fin kulp. Før den fortsetter innover i skogen tar den liksom en liten hvil her. Han bøyer seg ned. Han har hentet rent vann i flaska si, og spyler igjen over såret hennes. Det svir! Hun trekker foten forsiktig til seg.
– Er det greit at jeg tar av meg sykkelshortsen, sier hun.
–Ja, ikke vær sjenert for min skyld, svarer han og smiler lurt.
Hun får hjelp til å støtte seg mens hun drar av seg den svettefuktige shortsen. Så legger han en kompress rundt såret hennes, og taper godt rundt med plaster.
– Bedre nå?, spør han.
Hun nikker igjen der hun sitter på tua i bare truse og topp. Hun kjenner sola varme, og hører klukking og brusing fra bekken like ved.
–Er det greit at jeg kjøler meg litt i bekken?
Han henvender seg til henne med hendene på bukselinningen, klar til å dra buksene ned.
–Ja, selvfølgelig!, sier hun og ser skrått ned i bakken foran seg. Han drar av seg shortsen og står der i bare T-skjorte. Den går snart samme vei som shortsen. En muskuløs og brun mannfolkkropp bare to meter unna. Bare midt på er han lysere i huden. Hans manndom står halvstiv ut fra kroppen, med et par tunge baller under. Han løper lett til kulpen og legger seg på ryggen uti. Han skriker til av det kalde vannet, men snart er han ivrig
plaskende i bekken. Såpe har han visst med også! Etter en stund med vask og plask reiser han seg opp og kommer mot bredden. Hans lem er skrumpet til det ugjenkjennelige, og ballene er trukket opp under penisroten av det kalde badet.
Hun klarer ikke helt å skjule skuffelsen. Hun som hadde vært så forventningsfull når hun så utstyret hans! Han smiler og rister av seg vannet.
–Deilig!, stråler han.
Så følger han blikket hennes til sine hofter. Han ler!
–Å, den kommer seg nok igjen, sier han med en liten latter.
–Du ser ut som om du har solgt smør og ikke fått betaling!
Hun rødmer lett. Han kommer bort til henne. Står foran henne og smiler.
– Hvordan er det benet ditt?
Han kneler ned foran henne igjen og undersøker bandasjene.
–Det har visst stoppet å blø, sier han og reiser seg igjen.
Pikken er rett foran øynene hennes. Hun griper raskt ballene hans forsiktig i sin venstre hånd, lener seg forover og tar hans kalde, innskrumpede kjønn i munnen og suger lett. Han roper lett overrasket over «angrepet», men lar hennes munn og tunge leke. De er såpass langt unna stien at ingen vil se dem her, men syklene vitner jo om at her er folk. Han ignorerer det og lukker øynene, kaster hodet bakover og nyter.
–Det er ikke første pikken du suger stiv, det kjenner jeg hvertfall, sier han mens hun leker med testiklene
hans.
Hun slipper pikken et øyeblikk med munnen, og vrenger av seg toppen. Så er munnen hennes der igjen og fanger stivheten hans. Han begynner å rotere utålmodig med underkroppen, støter liksom inn i hennes munn men uten å komme for dypt. – Jeg vil gjerne smake deg også, sier han og drar henne opp.
–Håper skaden tillater det!
Han legger henne ned, studerer kjapt hennes fyldige bryst og stive brystvorter, ser den fuktige flekken i trusekilen og drar trusebenet forsiktig over bandasjen. Hun skrever lett med benene, og avslører en glattbarbert spalte, lett vrengt av opphisselse etter nærkontakten med hans nå så stive manndom. Han legger seg ned over henne med pikken mot munnen hennes, og slikker henne kraftig og djervt i spalten. Lepjer i seg hennes safter som en hund drikker fra en bekk, lar tunga rotere vilt rundt hennes stive klitoris. Nesa hans er nær hennes anus.
Hun jamrer seg av nytelse, små utrop kommer over hennes lepper. Hun fanger pikken hans med hendene, løfter hodet og suger seg fast. Slik ligger de lenge, helt til de begge er så opphissede og nær klimaks at de stopper opp et øyeblikk og snapper etter været.
Han snur seg fort, legger sitt bankende lem mot kjønnsleppene, og trenger seg langsomt inn. Hun kniper igjen musklene der nede, for å bedre føle inntrengningen. Hun nyter å kjenne pikkhodet stange mot åpningen, og endelig gir hun etter og den glir inn nesten uten motstand. Hun er plaskvåt og klar til å bestiges. Han jager den ut og inn i henne i et forrykende tempo. De kraftige smattelydene vitner om kjønn fulle av kåtsafter og begjær. Hun roper ut sin ekstase. Et vilt, dyrisk rop mot solen og himmelen og tretoppene. Hun blir nesten skremt av sine egne hyl!
Snart blir hun slapp under ham. Hun er nummen der nede, og hans bevegelser blir nesten smertefulle mot hennes oppsvulmede klitoris. Han registrerer hennes grimaser. Han trekker seg ut av henne, og flytter staven opp mellom hennes runde bryst. Hun klemmer dem sammen om den harde, våte manndommen hans. Han støter
forsiktig ut og inn i den spennende kløften. Hun tør ta på sin gledesknapp igjen. Lukten av jord og kåtsafter sender en spennende krydderblanding mot deres vibrerende nesebor. Hun ser på ham at det snart går for ham, og hun leker seg tett opptil en ny orgasme med sin egen langfinger mot klitoris. Han rykker til! Hun kjenner sæden hans strømme ut over hennes mage og bryst! En dråpe lander på hennes lepper, og hun slikker den i seg. Dypper fingrene i hans sæd, og suger på dem mens fingrene fortsatt danser under magen. En ny orgasme melder seg. Igjen skriker hun ut sin fryd over å være kvinne!
Hun blir liggende å hive etter pusten. Han står på knærne over henne og smiler, mens han studerer hennes ansikt.
Han lar henne ligge der å få igjen pusten.
–Ikke dårlig for å være skadet, sier han lurt.
Han stabler seg på bena, går bort i bekken igjen og legger seg ned.
–Vil du bade også?
Hun hinker bort, legger seg ned mens det skadde benet hviler på bredden. Deilig. De leker en stund sammen i vannet før han hjelper henne på med klær, samler sakene, henter syklene og følger henne hjem. Han avleverer henne pent ved døren, forklarer hennes mann om ulykken, men lar «helbredelsen» være mellom dem. Sier hun bør ta en tur til lege og se om såret bør sys. Hennes mann takker ham varmt for hjelpen, mens hun takker ham for en redning fra et ublidt møte med naturen.
–Håper vi møtes igjen under bedre omstendigheter, hilser han før han slenger seg på sykkelen og tråkker nedover veien.
– Jeg vet ikke engang hva du heter, men du har besøkt steder i meg de færreste har sett!, tenker hun der hun
ser ham forsvinne bak svingen…
