Kjerringa. Ferdigpakke. To unger inn i redet. Greit nok for meg. Herlig unger. Stefar. Skjønner konseptet? Ganske mange i Norges land har det slik. Dette betyr annenhver helg ungefri, når de er hos pappa’n sin. Og dessuten deling på høytider.
Jula er en høytid. Jeg vil fortelle om vår første jul uten ungene. Det ble en litt spesiell julegave fra kjerringa, men jeg levde lenge på denne, kan dere tro!
Ut og kjøpe juletre. Jeg og kjerringa. Lille julaften. Vandret i bygata der alle selgerne sto. Julepynta by, nysnø og glitter og stas. Det luktet gran og furu og edelgran… det luktet jul! Men ikke skjønte jeg hvorfor kjerringa absolutt skulle ha DEN busken der, så glissen som den var nederst.
– Får den billig, sa selgeren.
– Prisen er ikke det viktigste, men utseendet på treet, sa jeg og så rart på kjerringa.
– Det blir den busken der, insisterte hun på det bestemteste med et sjeldent lurt uttrykk i ansiktet. – De glisne pinnene nederst kan vi jo bare ta vekk, ikke sant?
– Hvorfor det? spurte jeg. – Vi får da ikke så jævlig mange gaver!
– Vent og se, var det tvetydige svaret jeg fikk. Vent og se, du liksom.
Jeg bøyde meg for kjerringmakta og vi tok busken med hjem. Vårt første juletre alene. Satte det i gangen i en bøtte varmvann, DEN glisne stammen nederst. Den var ganske fin sånn midt på og oppover, det virket bare som om noen hadde sagd av alt for langt ned! Vel vel. Ikke fikk jeg lov til å sage av mer stamme, heller. Jeg måtte pent sette det i juletrefoten slik det var. Og så begynte kjerringa å herje jul og ribbe tre.
Til slutt var det en halv meter fra gulvet og opp som var helt rensket og nakent. Juletrelysene ble satt på, girlanderne… og julekuler og alt mulig sånt som ungene hadde laget da de var små.
– Hvorfor henger du bare uknuselige ting nederst? spurte jeg nysgjerrig. – Vi har da verken katt eller hund eller små unger som kan komme borti og knuse noe.
– Vent til jeg har pynta ferdig, smilte kjerringa lurt. Greit. Jeg tok meg en julegløgg og satte meg i godstolen, nøt synet av kjerringa mens hun fikk det julekoselig i stua. Men vent nå litt…? Hun hadde da hatt på seg genser da hun begynte? Nå hadde hun vel gått varm, for hun pynta tre i bukse, tøfler og trøye. Men så varmt var det da ikke i stua? Og mens jeg stirra på pyntinga, gikk det opp for meg at hun avpynta seg selv. Plagg for plagg forsvant og jeg ble sittende med verdens hardeste stå ved synet.
– Sånn, sa kjerringa da hun sto i bare behå og truse, og smilte. – Nå er treet ferdig. Puletreet vårt.
– Hæ? sa jeg intelligent.
– Få av deg buksene, så skjønner du hva jeg mener.
Lyset beveger seg ikke fortere enn jeg gjorde akkurat da. På et blunk sto jeg i Adams drakt med en hard en retta mot kjerringa. Hun losjerte meg ned på gulvet innunder juletreet, med sofapute under hodet og glade, små julenisser under rumpa, på juletreduken, og så skrevde hun over i 69 og sugde seg nedpå så jeg hørte bjelleklang i det fjerne. Hallo! Jeg strakte hals og tok for meg. Duften av mus og juletre lå i nesa og brått var jeg i en deilig julestemning. Og nå skjønte jeg hvorfor den grisete kjerringa mi hadde insistert på den snåle julebusken. Da hun snudde seg rundt oppå meg og tredte seg nedpå, ble det virkelig et herlig tre å ligge under og pule.
Som å ligge i skogen, dette. Med engleglitter og julekuler som dasket mot rumpa til kjerringa, og mot ryggen hennes raslet granbar i takt med pumpene våre. Det var vanvittig hissende, og tanken på at her skulle det ligge et lite berg med gaver kvelden etter, og når gavene var delt ut til oss to enslige gamle griser skulle vi pule under treet vårt igjen, den tanken var enda mer opphissende.
Jeg sprutet der og da. Hadde ikke sjans. Og så fikk jeg ligge på magen med føttene strukket ut mot peisen (kald på føttene har jeg alltid vært) og slikke kjerringa til orgasme mens hun så rett opp på julestjerna mellom alle greinene hun hadde hengt så mye rart på nå nettopp.
Vår første jul alene. Med verdens vakreste puletre!
