De sa han var kald som is. At en kunne se det på blikket hans. Ingen hadde klart å få ham, og ryktene sa at han ikke likte kvinner. Men jeg hadde sett blikket hans og visste at stillest vann har dypest grunn. Selv is kan brenne.
Syforeningen jeg var medlem av, besto av fem skravlete kvinnfolk, foruten meg selv. Vi jobbet i samme firma og hadde blitt kjent med hverandre på kantina. Syforeningen var en fin måte å samles på mens vi sladret om de andre på jobben, og diskuterte mannfolk. Og nå hadde det dukket opp en ny i firmaet. Høy, mørk, kortklipt hår, markerte øyenbryn og vipper, og et smalt, markert, vakkert ansikt. Men øynene sendte alltid et blikk som avviste enhver form for kontakt. I alle fall for alle de andre. Men for meg var det annerledes. Kanskje fordi jeg var naboen hans også, til stor gremmelse for de andre i syforeningen som var tente på ham.
Jeg hadde sett det med en gang. Satt i vinduet og betraktet flyttebilen – og ham – den dagen han flyttet inn. Jeg så ilden i blikket hans, blikket av is. Jeg gikk ut for å hilse på og merket tydelig at «jeg kjenner deg ikke-«avstanden smeltet langsomt vekk i et lite sekund da vi håndhilste. Jeg vet ikke om han merket det, men jeg så den dype grunnen i det stille vannet. Og når de andre venninnene mine ristet på hodet over hans kalde ytre mens de la bena i kors og ble rød i kinnene, smilte jeg innvendig med min egen lille hemmelighet og fantaserte om ham når jeg onanerte om kveldene.
Jeg ville ha ham. Gud, som jeg ville ha ham. Isen hans hadde tent meg og jeg ville ha ham, ta ham, elske med ham, knulle ham eller bli knullet sønder og sammen av ham… Det ble vanskelig å konsentrere seg på jobben. Hver gang tankene mine streifet muligheten for å møte ham i gangen, ble jeg våt i trusene og måtte stålsette meg for ikke å vise de andre tilstanden min. Men jeg møtte ham aldri på jobben. Han satt vel på et kontor hele dagen, i en annen etasje.
Slik gikk dagene. Helt til han plutselig sto utenfor døra mi med ild i isblikket sitt og en tom kopp i hånden. Begge visste med en gang at det var en klisjè da han ba om å få låne en kopp sukker. Og begge visste at den andre visste det da jeg slapp ham inn. Jeg vet at han så det. Øynene mine var blanke, leppene fyldige og adskilte, bankende etter lengsel for hans lepper tett inntil mine. Kroppen skrek etter ham og alt jeg kunne gjøre var å ta imot den tomme koppen, smile stivt av nervøsitet og be ham sitte ned. Men noe ved meg må ha appelert til hans innerste, for med det isende varme blikket sitt på meg, spurte han om jeg også kunne spandere et glass vann.
«Men… det er jo fredagskveld,» sa jeg lavt og modig. «Vil du ikke heller ha et glass vin?» I tankene så jeg for meg kontorpulten min på jobben. Meg underst med skrevende ben og røde, høyhælte sko og den pumpende baken hans øverst.
«Jeg vet at det er fredagskveld,» smilte han og kom en ørliten anelse nærmere. «Jeg gir egentlig blaffen i sukkeret, jeg ville bare treffe deg.» Jeg så direkte på ham, modig, kåt. Visste at vi begge så det samme hos hverandre. Og smilet han ga meg, var beviset.
Leiligheten min falt i smak hos ham. Stor, lys, litt moderne og med elegante stoffmøbler.
«Slå deg ned… var det vin eller vann du ville ha?» Jeg snudde meg mot ham halvveis på vei ut på kjøkkenet. Så stoppet jeg, skjelven innvendig av det granskende blikket hans. Det startet i mitt eget blikk og sank langsomt nedover kroppen min, dvelte på brystene mine mens knoppene stivnet under blusestoffet, fortsatte nedover til det lårkorte skjørtet mitt og de slanke bena før det for opp igjen. Så smilte han svakt og jeg skalv. Huden kjentes ut som om han nettopp hadde strøket meg, blikket hans var virkelig effektivt.
«Begge deler, takk.»
Vi ble sittende i sofaen med hvert vårt glass vin – og hans vannglass på bordet foran ham. Vi pratet om løst og fast mens Mozart spilte i bakgrunnen. I alt vi sa lå en undertone av spenning, men ingen av oss ville bryte den. Jeg nøt det, følte alt som en eneste, lang flørt. En deilig flørt, og spenningen pirret dypt i kroppen. Jeg visste at jeg var lekker, visste han kunne se at brystvortene ivrig sto ut. Kanskje kunne han lukte kjønnet mitt også, brunstlukten.
«Hvilket tegn er du?» smilte han og så på meg mens spenningen økte. Han satte vinglasset fra seg og grep vannglasset.
«Fiskene.»
«Fisk?» Han fuktet leppene. «Det passer jo bra.»
«Hva mener du?» Jeg snudde halvt på hodet, så på ham i øyekroken idet han tok en slurk av vannglasset.
«Fisker trives i vann, gjør de ikke?» Jeg gispet lydløst og løftet hendene avvergende da han holdt glasset over fanget mitt og unngikk såvidt å tømme litt nedi.
«Hva driver du med?» Jeg så bestyrtet på ham med store øyne og tok overrumplet imot et vått, påtrengende kyss. Tungen hans presset seg mellom leppene mine og jeg rakk ikke engang å besvare det før han avbrøt. Og blikket var ikke fullt av is nå. Nei, øynene hans brant, som et speil av ilden inne i ham. Jeg trakk pusten dypt, kjente en søt fornemmelse i underlivet og klitoris trakk seg sammen i iver. Jeg så isen hans brenne!
«Liker du vann?» Han holdt glasset foran meg og jeg stirret på den klare væsken. Små krusninger i vannskorpen avslørte at han ikke var upåvirket, han skalv såvidt på hånden.
«… jeg gjør vel det.» Jeg rettet ryggen spent, både trodde og ikke trodde at han kom til å gjøre det da han holdt vannglasset såvidt borti den ene brystvorten min. Den knoppet seg, strakte seg ivrig ut og presset seg hardt mot bomullsblusen min. Forsiktig helte han på glasset så litt vann rant over. Stoffet trakk vannet til seg og da glasset ble fjernet, etterlot det seg en våt flekk rundt brystvorten min.
Jeg gispet. Vannet var kaldt og knoppen trakk seg enda mer sammen, stiv og hard og pirret.
«Hva gjør du?» Jeg så på ham, spent. Det sitret såvidt i lårene, delvis av det kalde vannet og delvis av opphisselse.
«Du er fisk,» smilte han svakt. «Og jeg er vannmann.» Han helte litt vann på den andre brystvorten, litt mer denne gangen og jeg gispet igjen av kulden. Den trakk seg sammen og kåtheten ulmet bak kulden fra det kalde vannet. Følelsen av vannet gjorde meg brennende kåt og når jeg så ned på brystene mine, vistes de mørke brystvortene gjennom den våte vannflekken på det lyse bomullsstoffet.
«Jaså,» hvisket jeg og fuktet de kysseklare leppene mine langsomt med en myk tunge, pusten min gikk tungt. «Så du er vannmann du?»
«Legg deg tilbake, så skal du få merke det.»
Jeg kjente ham ikke. Allikevel skrek kroppen etter ham. Alt i meg ville ha ham og helst så fort som mulig. Derfor føltes det uutholdelig ut å gjøre som han sa, å dra spenningen enda mer ut og la ham leke. Men jeg likte leken og lurte på hvor kåt det egentlig gikk an å bli. Jeg var mus og han var katt. Jeg var fisken og han var vannet jeg trengte for å leve.
Jeg la meg tilbake i myke sofaputer mens han smøg skjørtet og strømpebuksene mine av, og danderte bena mine med varsomme hender. Lett skrevende med bøyde knær. Jeg kjente lukten av mitt eget kjønn, en søtlig kjønnslukt med aroma av salt og jeg spilte opp neseborene.
«Lukk øynene,» sa han. Jeg ristet langsomt på hodet.
«Nei.» Jeg møtte blikket hans fast, pustet tungt og så hvordan brystene mine hevet og senket seg i opphisset pust. Brystene presset mot blusestoffet og jeg visste at han snart kom til å åpne den og la de velformede brystene mine slippe ut i det fri. Han pustet selv tungt da han holdt vannglasset over magen min, høyt over. Jeg stirret på det, det var halvfullt og alt det vannet ville gjøre det temmelig vått i sofaen. Men det så ikke ut til at han brydde seg om det. Glasset holdt han på skrå, slik at vannet såvidt ikke rant ut, helt til han vippet litt på det og en tynn stråle traff magen min med et spinkelt plask. Jeg gispet høylydt og kroppen fòr sammen, en reaksjon på det kalde vannet. Hele kroppen skalv av spenning og navlen var full av vann.
«Er det godt?»
«Jeg… vet ikke.» Jeg stirret på ham, isen i blikket hadde smeltet fullstendig og vi brant, begge to. «Tror det.»
«Skal jeg slutte?»
«… nei.» Jeg svelget tungt da han satte vannglasset fra seg og holdt strømpebuksene mine i den andre hånden.
«Da må du finne deg i å stole på meg.» Han reiste seg opp og ble sittende på knær mellom bena mine, med strømpebuksen i hendene. Uten å slippe meg med blikket la han en hånd på hver side av hodet mitt, bøyde seg ned og kysset meg grundig. Jeg kjente strømpebuksen mot halsen, det kjentes litt stramt ut for han holdt den fremdeles mellom hendene og skrittet på plagget ble liggende mot halsen min. Men tungen hans, Gud for et arbeid. Jeg stønnet da jeg så for meg hvordan den ville sno seg mellom bena mine. Om han bare ikke hadde tatt seg så god tid… Jeg var splittet. Nøt det han gjorde og ville at han skulle gå videre.
Han sugde vekselsvis på under- og overleppa mi, smakte på tungen min og lekte med den mens han plasserte et kne i sofaen på hver side av ribbena mine før han avbrøt kysset. Så samlet han hendene mine, knyttet strømpebuksen rundt håndleddene og smilte svakt.
«Du må stole på meg.»
«Bare lov meg at du stopper hvis jeg ber deg om deg,» sa jeg lavt og skalv så jeg måtte klemme lårene sammen for ikke å riste for mye. Anspent, kåt, sitrende av begjær.
«Kanskje,» sa han like lavt og fuktet leppene langsomt mens han bandt hendene mine fast til armlenet på sofaen. Da han forflyttet seg til føttene mine igjen, kjentes det utrolig hissende ut å ligge slik. Påkledt og allikevel blottet. Brystene vistes godt gjennom de våte flekkene og jeg kunne ikke gjøre noe for å dekke dem, hendene mine lå like over hodet mitt og der kom de til å bli helt til han fant ut at han skulle løsne knutene.
Jeg vred på kroppen, det brant innvendig av begjær. Så grep han vannglasset igjen. Da han holdt det forsiktig mot leggen min, skvatt jeg av kulden. Han strøk det kalde glasset oppover leggen, nedover låret mitt, over venusberget og jeg stønnet utålmodig da han strøk glasset videre opp det andre låret og ned leggen. Blikket som så på ham, var tungt av lidenskap. Kroppen klarte ikke å slappe av i spenningen, jeg vred forsiktig på meg igjen og visste at jeg så fristende ut her jeg lå. Den faste magen min var fremdeles fuktig av vannet og navlen vistes mellom blusekanten og trusekanten, den var fremdeles full av vann.
Han holdt glasset over det ene låret mitt. En tynn, kald bekk rislet nedover et nakent lår, fikk kåte grøss til å jage gjennom meg og jeg vred på meg av brennende begjær mens jeg stønnet igjen. Det var så opphissende å kjenne strålen, den rant ned til lysken og fulgte trusekanten ned, forsvant vel i stoffet i sofaen. Så det andre låret, like kaldt, like rislende nedover den varme huden og jeg skalv ukontrollert av spenningsrier, så vannet dele seg og renne i tre små bekker nedover låret mitt.
«Er det godt?»
«Ja,» hvisket jeg og trakk pusten dypt da han holdt glasset over venusberget. Så svelget jeg. Kjønnet var varmt og bankende, blodfylt og rede, kjentes svullent ut av kåthet. Jeg klarte ikke holde tilbake et «ah» og kroppen rykket til da det kalde vannet traff venusberget og trakk gjennom trusestoffet, rant mellom kjønnsleppene og foldene, trusekilen og kjønnet ble plaskvått av vann. Den intense kulden fra vannet som rislet gjennom det hete kjønnet mitt, var nesten mer enn jeg kunne orke. Jeg klynket, vred meg og forsøkte å få løs hendene da nok en bekk rislet mellom kjønnslepper og over klitoris, forbi åpningen og det lille rumpehullet og forsvant i stoffet i sofaen.
«Hva er det du gjør med meg?» hvisket jeg og stirret på ham. Kroppen skalv ukontrollert. Han satte glasset fra seg og strakte seg etter skjørtet, som han la over ansiktet mitt.
«Stoler du på meg nå?» hvisket han tett inntil øret mitt og fikk ilinger til å jage nedover halsen min, det kilte. Jeg løftet såvidt på baken mens han lirket trusene mine av, begjæret brant uutholdelig og jeg ønsket å se hva han gjorde. Jeg skvatt og rykket kraftig til da forsiktige fingre strøk meg på magen og begynte å åpne blusen min. Hadde ikke ventet hendene hans der. Et par myke lepper kysset magen min etterhvert som blusestoffet forsvant og brystene rakk såvidt å trekke frisk luft før hendene hans dekket dem. Han knadde hardt og lenge mens jeg vred meg under behandlingen hans. Så slapp han taket i brystene, la hendene på knærne mine og spredte dem godt. Jeg lå med øynene åpne under skjørtestoffet og lyttet, sanset, forsøkte å ane hva som skulle skje nå.
Jeg fòr sammen igjen da en varm tungespiss plutselig streifet den kalde, våte klitorisen min. Forskjellen mellom kaldt vann og en varm tunge var enorm. Den myke, varme tunga hans var akkurat det kjønnet mitt lengtet etter. Den roterte langsomt mellom kjønnslepper, skamlepper, lepjet i seg piplende safter fra den brennende kåtheten min. Leppene hans omsluttet klitoris mens han sugde forsiktig og førte tunga frem og tilbake over den lille, harde knoppen. Jeg vred på meg, skalv, stønnet høyt i nytelse og holdt et krampaktig godt tak i armlenet jeg var bundet fast til. Jeg kunne ikke rive vekk skjørtet og så for meg i tankene det deilige synet av hodet hans mellom bena mine. Da han stønnet, lagde stemmen hans vibrasjoner som fikk det til å dirre i leppene hans, som igjen førte bølgene videre til klitoris. Da han førte to fingre inn i skjeden min og dro dem fort og hardhendt ut og inn, var toppen allerede nådd til den lengste orgasmen jeg noensinne har hatt. Sekreter fuktet fingrene hans mens tunga roterte vilt og kroppen min skalv i orgasmiske spasmer. Jeg skrek ut, spente ryggen i bue og hadde følelsen av at det svartnet da han presset ansiktet godt inni skrittet mitt. Tunga roterte og roterte, fingrene hans pumpet og pumpet, helt til rystelsene langsomt ebbet ut og jeg skjelvende ble liggende uten kraft til å samle bena, skjønt, det var ikke nødvendig. For vannmannen var ikke ferdig med meg enda.
Jeg kjente pusten hans mot ansiktet, gjennom skjørtestoffet. Rykket til da lemmet hans hilste på klitoris og jeg smilte lykkelig mens jeg forsiktig rullet på hoftene. Han skjøv pikken fram og tilbake over blomsterknoppen min mens pusten hans ble tyngre og et og annet stønn unnslapp ham. Så, med et grynt trengte han inn, skilte kjønnsveggene med det stive, ivrige lemmet og pumpet med seige, sugende bevegelser.
«Å gud,» sa han lavt. «Å, herregud.» Jeg kunne ikke se ansiktet hans, men hørte at stemmen hans var full av nytelse, akkurat som stønnene mine. Støtene hans var så kraftige at jeg måtte spenne imot med hendene mot armlenet hver gang han presset pikken hardt inn i meg. Takten økte stadig og han la seg helt over meg, presset kroppen min ned i sofaen med sin egen, rev skjørtet vekk fra ansiktet mitt og stirret på meg med et blikk fylt av randen med tungt begjær. Ansiktet hans fortrakk seg i nytelse for hvert støt inntil han presset leppene mot halsen min og stakk en finger i munnen som jeg sugde ivrig på mellom stønnene. Så kom han. Som en storm. Han kastet hodet bakover, heiste seg opp på strake armer og skjøv hoftene frem for å komme lengst mulig inn i meg. Jeg spredte bena mens bølger jòg rundt i kroppen min. Orgasmen var så nær, så skuffende nær at jeg følte trang til å gråte. Kunne han ikke holdt ut litt lenger, bare litt? Men jeg rakk nesten ikke tenke tanken ut før han byttet ut det ebbende lemmet og lot tre fingre gli inn i musa mi mens sæden ennå rant ut av meg. Sofaen ville bli full av sæd, men tanken nådde ikke fram. Jeg skrek opp da deilige sitringer strømmet utover fra underlivet og spredte seg i kroppen som elektriske, herlige støt. Med leppene presset mot det ene brystet mitt og tunga roterende rundt brystknoppen, pumpet han fingrene hurtig ut og inn den plaskvåte kjønnsgrotten min. Smaskende lyder lød for hver bevegelse han gjorde.
«Nå rykker veggene dine rundt fingrene,» mumlet han mot brystet mitt og jeg kjente at et skrik var på vei, i form av en orgasme igjen. «De klemmer. Kommer du? Kommer du igjen, lille fisk?»
«Jaaaaahhh…» Jeg skrek i orgasme, falt uti det brennende, stille vannet hans, nådde den dype grunnen og fløt gispende opp igjen da spasmene ebbet ut og fingrene hans forsvant.
Jeg skalv ukontrollert på hendene da han løsnet knutene og lot meg slippe fri. Skalv i bena også, det gikk lang tid før jeg tok sjansen på å gå inn på badet for å ta en dusj. Men det gjorde ikke noe. Han var det beste jeg hadde opplevd og han satt med armene rundt meg mens vi drakk resten av vinen. Helt til jeg følte meg sterk nok til å gå ut på badet. Da ble han med og vi såpte inn hverandre og klinte som to tenåringer under dusjstrålen.
Han lå tett inntil meg i sengen den natten, elsket rolig og ømt med meg om morgenen og inviterte seg selv på søndagsmiddag dagen etter. Først da jeg hadde lukket døren bak ham denne lørdags morgenen, kom jeg på at jeg ikke engang visste navnet hans.
Men hva betydde det? Jeg visste jo hvor han bodde.
———-
Uka etter var det ny syforening. Jungeltelegrafen hadde gjort jobben sin og venninnene mine satt spent og ventet på svar fra meg.
«Om han er så kald som han ser ut som? Tjaa..,» sa jeg og smilte svakt mens jeg konsentrerte meg mer enn nødvendig om hekletøyet mitt. «Is blir jo til vann når det smelter.
