En god venn av meg sa engang: » Venner er noe man har, kjærester, de kommer og går»
Provoserende, ja vel, men allikevel svært sant….
Alle vi som har levd en stund vet at det berusende forelskelsen man har den første tiden man er i ett nytt forhold på ett eller annet tidspunkt går over.
Hva som skjer etter det, kommer an på hvordan dere to som personer passet sammen. Om det dreide seg utelukkende om en fysisk tiltrekning, fordi partneren hadde en så lekker kropp, eller om dere hadde noe mer felles.
Tilbake er det noen ganger kjærlighet, andre ganger ingenting…. Noen ganger er det best å la forholdet dø ut, andre ganger er det verdt å kjempe for.
Det finnes ingen tommelregel om hva som er rett og hva som er galt, hvert forhold er unikt og de eneste som kan ta avgjørelsen er de det gjelder.
Det mange oppdager etter hvert er at om forelskelsen er borte, så er det oppstått ett solid vennskap.
En venn du snakke om alt med, en venn du kan dele alle sorger, gleder og nytelser med.
Tilbake til hva min venn sa, om venner. De fleste er nok enige med meg i at en god venn, en virkelig venn, er der, alltid, når du har behov for ham henne. Akkurat som du er der for din venn.
Der ligger nøkkelen som så mange av oss overser i forelskelsens rus. Dersom du og din partner er beste venner… så vil dere være der for hverandre. Alltid.
Dere vil akseptere hverandres likheter og ulikheter, akkurat som du aksepterer din venns særegenheter.
Akkurat dette er ett av hovedelementene i kama sutra, å finne den rette for deg, den rette som ikke bare kan være din sexpartner, men også din venn.
Om du bare har forstått dette, så har du fått med deg noe av det viktigste innen kama sutra.
