Mange som vet at jeg skriver erotikk, tror at jeg går rundt og er kåt 24 timer i døgnet – kanskje helst 25 timer i døgnet.
Jeg lider vel under det samme som andre kollegaer i samme bransje. Totalt misforstått av allmenheten… Hadde jeg gått rundt og vært kåt hele tia, hadde jeg ikke fått tid til å skrive til Erotikknett i det hele tatt. Hadde jeg gått rundt og vært kåt hele tia, måtte jeg jo ha gjort noe med det. Fått fred i kroppen. Enten kastet meg over gubben ved hver anledning, eller onanert resten av dagen. Og natta. Jeg hadde i hvert fall ikke hatt tid til å skrive dette! Derfor slipper jeg bomben nå: Jeg er ikke kåt hele tia.
Jeg er kanskje så ærlig at det grenser til dumhet nå, men av og til kan det faktisk være litt vanskelig å finne tema å skrive om. Siden 100 % av dagen min ikke går med på å tenke erotikk, selv om jeg betegner meg selv som "erotisk skribent," dukker det alltids opp ting som handler om andre deler av livet mitt foruten sex. Når politikerne er dumme nok til å skyte seg selv i foten ved hjelp av idiotiske bestemmelser, debatter og lovforslag, da er det enkelt å skrive min hjertens mening om sex, samliv og erotikk. Det ser du sikkert når du pløyer igjennom alle de hjørnene jeg hittil har hatt. Men du ser også at noen av innleggene kan virke litt uinspirerte, og det er sikkert fra perioder da det ikke fantes noen debatter i nyhetsbildet. Eller det var situasjoner i livet mitt som ikke inspirerte til å skrive om sex.
Jeg står veldig fritt på disse sidene. Hjørnet mitt. MITT hjørne. Jeg har fått så frie tøyler at jeg kan skrive om hva jeg vil. Derfor skriver jeg min hjertens mening når jeg blir forbanna på lovverket og politikerne når de forbyr pornofilmer man kan fjerne sladden på, ikke reagerer når tangatruser og behåer for treåringer ligger ute for salg, og når journalistene kaller et voldtekstoffer for "fornærmede" når de skriver om en voldtekt i avisene – for er det noe et voldtektsoffer IKKE er, er det fornærmet. DA blir jeg forbanna.
Men i og med at jeg kan skrive om hva jeg vil, tar jeg meg en liten frihet i hjørnet denne gangen. Leserne får ha meg tilgitt når jeg skriver at jeg ikke har erotikk i tankene i det hele tatt her jeg sitter. Intet nytt under solen i nyhetsbildet. Bare fryd og gammen i private dyner. Ingen venner eller venninner som har problemer eller omvendt. Ikke mange tanker kverner rundt erotikk. Unnskyld. For hva kan man forvente når man er noen få dager fra å miste en av sine beste venner?
Jeg vet det, dette har ingenting med erotikknett å gjøre. Ikkeno'
med Berits hjørne… eller har det det? Jeg har tidligere skrevet om at det skulle vært lov for par som har mistet interessen seksuelt på grunn av hard arbeidssituasjon, å ta ut sykemelding for å få sexlivet på rett kjøl. Jeg har skrevet gode råd om å få igang sexlivet, spenningen mellom hun og han, i form av lek eller stemninger eller annet… og siden dette hjørnet er mitt hjørne, og det er mine tanker og meninger jeg skriver om, hva vil vel være mest naturlig enn å skrive om nettopp dette? Jeg skriver jo ikke hjørnet for noen andre! Jeg skriver for dere – fra meg! Og Berits hjørne er et ærlig hjørne.
Det finnes mange stemningsdrepere. Et godt sexliv krever at ikke bare kroppen er med, men også sjela. Hvis tankene er et annet sted, blir det bare halvveis godt. Kanskje kroppen ikke engang klarer å tenne ordentlig hvis ikke tankene er innstilt på kanal sex. Problemer på jobben kan være en avtenner. Problemer i hjemmet er i hvert fall avtennende. Sykdom i familien, for ikke å snakke om hvis en selv er syk – bare en liten forkjølelse kan være nok til å slå ut en person seksuelt. Og da har jeg ikke engang nevnt de alvorlige sykdommene som virkelig fjerner tankene om erotikk. Bekymringer er stemningsdrepere. Traumer også. Å miste noen i familien eller vennekretsen er traumatisk. Derfor må leserne ha meg unnskyldt når jeg denne gangen føler mer for å ha bikkja mi på fanget enn å fordype meg i mine erotiske tanker.
8 og et halvt år gammel, problemer med stoffskiftet, kløe i huden og kløstillende tabletter foruten de tablettene som skal stabilisere stoffskiftet… En tøff rase med enda tøffere personlighet og derfor vet jeg at han er dårligere enn han gir inntrykk av.
En liten, trofast venn må forlate meg om noen få dager. Vi kan gjøre det, vi mennesker, være barmhjertige for at våre kjære pelskledte ikke skal lide. Når jeg skriver at han betyr mer for meg enn det skrevne ord kan uttrykke, når jeg forteller dere at skjermen på pc'en forsvinner i tåkeslør av tårer, når jeg verker etter å benytte hvert minutt jeg får til å ha ham på fanget når han søker kontakt og trøst… forstår dere da at hodet mitt ikke er innstilt på erotikk akkurat nå?
Jeg håper og tror at de fleste av dere forstår meg. De fleste har enten mistet et kjæledyr de var glade i, eller et kjært familiemedlem. For meg er han et kjært familiemedlem, en umistelig venn. Denne uunngåelige delen av livet slår bena vekk under oss, og fortrenger lyst og erotiske tanker. I alle fall for en stund. Inntil sorgen går over i gode minner.
Og de som ikke har vært der, kommer nok dit før eller siden. Man vokser litt på det. Lærer litt om livet. Og om det å leve videre. Finner forhåpentligvis støtte i hverandre. Og på den måten, ved å søke hverandre i sorgen finner man kanskje også en sterkere form for kjærlighet?
Takk for at jeg fikk skrive dette. Selv om det gjorde vondt.
