Den sola, den sola

Ja. Den sola, den sola. Den gjør i alle fall meg kåt. Kan ikke for det. Nå må jeg innrømme at somrene i Trøndelag ikke har vært av de beste de to siste årene. Men likevel, bare å kjenne en antydning av varme får det til å murre i kroppen og jeg gleder meg til ferien.

Høsten i forfjor, den var knallfin men jeg merket ikke så mye av det i år 2000, for året var så bratt på alle mulige andre måter. Våren pleier også å være innmari fin, men for kald til å ligge med rumpa bar. Jeg aner ikke hvordan våren er ellers i landet, men de som har hatt det fineste sommerværet de to siste årene, tror jeg jaggu er gjengen helt i nord. Og de skal da ha nok av natur å ta av! I fjor rakk i alle fall jeg (vi, gubben og jeg) å få med meg (oss) to uker med knallfint sommervær. Det var akkurat da vi flytta til gården vår, og vi rakk å innvie plena mellom ripsbuskene uten at naboene så det – … tror jeg… Har i alle fall ikke sett noen flakkende blikk eller røde kinn i etterkant.

Jeg tenker selvfølgelig på å skrive litt om det å elske utendørs i hjørnet denne gangen. Ikke å elske på en sandstrand i syden, hvor du får skrubbsår mellom bena fordi solkremen/oljen super til seg sand og det gjør seg dårlig når man elsker. Ustabilt sandpapir. Dessuten er man nødt til å smøre seg med solfaktor i syden, og hvis man ikke smører snoppen blir man brent! Og smører man snoppen, har den lite inni en kvinne å gjøre, for der kommer aldri sola og ergo trenger man heller ikke solfaktor i det aller dypeste. Usunt er det også, å stappe en snopp full av solkrem inn der det helst bare skal befinne seg naturlige kroppssafter. Derfor vil jeg anbefale – hvis man absolutt skal ha seg (litt spenning) på sydenstranda: Vær kjapt ute og enda kjappere inn med snoppen, så sola ikke rekker å brenne'n og du trenger ikke ha å solkrem. Hva bota er for å gjøre det offentlig i syden, er en annen sak. Jeg aner ikke! Har aldri blitt tatt… 🙂

Her hjemme er det vel helst maur og klegg og knott og mygg og lensmenn som er de største plageåndene. Lite sand i skogen, men desto mer som kravler og kryper. Man kan finne seg en fin, liten gressflekk og legge et teppe utover, det er klart. Da slipper man barnåler og andre planteting som stikker. Og så kan man håpe på en fin bris, så man slipper den hælvetes knotten! For dem som bor i de landsdeler der det ikke finnes knott (jævla heldiggriser) kan jeg opplyse om at knott er et stikkende, bittelite insekt som ikke er større enn et knappenålshode (og nå overdriver jeg ikke underdrivelsen). Knotten kan forårsake mye irritasjon og desperasjon når man er på telttur i fuktige områder, for ikke å snakke om hvor kul UMULIG det er å elske utendørs med disse blodtørstige beistene rundt ører og øyne og fuktige kroppsdeler. Kan bli gal av mindre, tro du meg. For knotten, den har ingen snabel slik som myggen, som stapper den inn i en hudpore og slurper ivei. Knotten, den jævelen, biter og røsker ut deler av huden – ikke store nok til å få øye på, men nok til at det kjennes. Og en stund etter kommer en liten hump som klør noe inni hælvete.

Vi elsket utendørs på hytta engang, jeg og gubben. I blåbærskogen. Vi har hoggorm i skogen, men rasler man grundig nok i blåbærbuskene, forlater huggisen området fortere enn du kan si tarappaifargotofegraf baklengs. Vi la genseren min i lyngen, han tok av seg det høyst nødvendigste og jeg måtte ta av meg på hele underkroppen ellers ble det bare bal. Spente, kåte og uskikkelige følte vi oss, med en varm høstsol som bivånet det hele. Men hva hjalp det at han var kjapt inni, når leggene mine sto fullstendig til disposisjon for skogens sultne, små innvånere? At jeg så ut som jeg hadde rulla i et spann med blåbær da jeg kom tilbake (genseren…) var en ting, og det var levelig. Men alle de knottstikkene på legger og lår… det var da vi fant ut at det gubben mangler når det gjelder allergi mot sånne småkryp, det har jeg fått i fullt monn. Det vistes kanskje såvidt noen små, røde prikker som ikke klødde på rumpa hans og ryggen. Leggene mine, derimot… Fy faen. Jeg klødde meg til blods, smørte med xylokainsalve (bedøvende) og bandasjerte… og kan garantere at det blåbærnummeret ikke var verd knottstikkene, selv om jeg kan le av det nå. Neste gang vi skulle finne på å pjuske i busken, blir det en annen stilling. Bakfra med minst mulig avdekket hud, kanskje… De småjævlene finner fram uansett!

Jeg syns det er befriende å elske ute i naturen med sola som tilskuer. Tenk deg det, da, i en liten krok i svaberget med tang og sjø i neseborene og lyden av klukkende sjø i fjæra, mens sola varmer og gjør deg doven og kåt. Eller på verandaen på hytta med fuglesang fra trærne og svak bris i raslende løvblader? Skal man se bort ifra irriterende insekter, så føles hele elskoven mye mer intens. Back to the nature, liksom. Hva er vel mer naturlig enn å nyte hverandre slik naturen har ment vi skal gjøre, i det perfekte element – naturen? Så… naturlig!

Man bør i alle fall være sikre på at man er alene der man skal holde på (og da regner jeg ikke med knott og klegg og mygg og huggormer). Det er ikke alle mennesker som setter pris på å snuble over et elskende par i skogen, særlig ikke hvis de har med seg ungene på skogstur… Hvis man blir arrestert, får man bot og det blir man ikke kåt av. Men sola, den er det mange som blir kåte av.

Sånn er det bare.