Det gikk mange år før jeg ville innrømme for meg selv at jeg tente på mitt eget kjønn. Jeg trodde ikke at jeg tilhørte kategorien bifil, før jeg traff mannen min. Han har hjulpet meg å åpne nye dører i mitt sinn, stengte dører inn til rom hvor jeg har funnet de mest usannsynlige tenninger. I alle fall sammenlignet med sexlivet mitt før jeg traff ham.
Jeg visste for eksempel ikke at jeg av og til tente på å få et par saftige klaps på baken mens vi elsket. Eller at jeg godt kunne tenkt meg å ha sex med to menn på en gang. Jeg skrev ikke engang trekanthistorier før jeg møtte ham. Da han første gang foreslo trekant med ei jente til, steilet jeg derimot. Jeg er ganske sjalu av natur og jeg akter ikke å la sjalusien ødelegge for et godt sexliv. Om en slik trekant skulle bli aktuell siden, eventuelt at vi møtte et par med samme tenning og meninger som oss, ble et spørsmål i framtiden, sa jeg til ham. I alle fall respekterte mannen min at den tanken for tiden var utelukket, men han åpnet enda en dør i sinnet mitt ved forslaget.
Jeg er skribent. Skriver erotiske noveller og små, hissende historier. Bok skal jeg også utgi i midten av februar. Fantasien min er ofte i sving og private pornofilmer flimrer rett som det er i tankene mine. Av og til kan jeg skrive ut en plagsom fantasi og bli kvitt den. Særlig er dette nyttig hvis jeg møter en fyr på gata, fantaserer om ham en stund og deretter fester det på papiret. Da er jeg kvitt ham i hodet. Men dette gikk ikke med den nye fantasien som mannen min hadde nørt opp glørne under. For den handlet om en av venninnene mine, Mette. Hun var på min egen alder, like høy og slank og med samme størrelse på barmen. Vi var med i samme syklubb, og møttes av og til ellers også.
Aldri om jeg hadde trodd at jeg skulle tenne på en av mine beste venninner. Men idèen var sådd og jeg kunne ikke fornekte at bilder av pupper og kvinnekjønn og Mette og meg i hete omfavnelser plutselig svømte i bildene i hodet mitt. Dette gjorde meg forbausende kåt – og forvirret. Jeg gikk rundt i en ukes tid og tenkte, for å venne meg til tanken, innfinne meg med min nye tenning og bygge opp bildene. Sa ingenting til mannen min, verken mens jeg tenkte eller mens jeg skrev. Og da novellen var ferdig, lot jeg ham lese den. Sommerfugler i vinterland, du kan lese den her på ErotikkNett.
Jeg var kåt hele tiden mens fingrene befølte tastaturet på datamaskinen. Helt fra åpningen på historien hvor vi liksom skulle på hyttetur med tre andre venninner, og endte opp alene på hytta, og til Mette og jeg lå på et teppe på gulvet i het elskov foran peisen. I tankene klarte jeg å formulere spørsmål og fikk alltid de svarene fra henne som jeg håpet på. Jeg følte at jeg fikk til en ganske vàr stemning i historien, en forsiktig og spent atmosfære blandet med stigende begjær, nysgjerrighet, mot og åpenhet.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg onanerte mens jeg skrev novellen. Å la mannen min lese den etterpå, var både spennende og litt rart. Han tente i alle fall av min nye oppdagelse og vi pratet mye om hvordan jeg skulle få en anledning til å prøve jentekos, og om hva som tente meg mest.
Jeg var nysgjerrig på mykheten. På å kjenne forskjellen mellom å ha en hard mannskropp mot min, og det å smyge seg inntil en myk, feminin kvinnekropp. Jeg lurte på hvordan en annen kvinnes safter smakte, hvordan det ville være å beføle en annens bryst. Ville det bli som å beføle mine egne, mens hun strøk mine, og kåtheten over at bevegelsene mellom mine hender og det brystene mine følte, ikke var synkrone, men opphissende og deilige allikevel? Hvordan var det å slikke, og å bli slikket av ei jente, i forhold til en maskulin hake med skjeggstubber og krevende tunge? Kjenne myke, slanke, elegante fingre gli inn i en våt åpning, i stedet for robuste arbeidsfingre – eller en hard pikk?
Mannen min hadde forøvrig mange gode forslag å komme med angående sjekking. Men det oppsto et problem. Han har en fortid som jentefut før han møtte meg, det er så. Men hans framgangsmetode for å sjekke jenter fikk det til å stritte imot i meg. For det første kan jeg ikke fordra å høre om denne fortiden hans fordi jeg som sagt er sjalu. For det andre føltes det ikke rett å gjøre det på samme måte. Uansett hvordan jeg så det for meg i tankene, gikk det tregt og tungrodd, for det var ikke naturlig for meg! Selv ikke framgangsmåten i novellen ville fungere på Mette. Jeg ville nemlig ikke få de svarene jeg ønsket, som naturlig ledet dialogen dit jeg ville; til punktet der vi begge oppdaget at vi tente på jenter og hadde lyst til å prøve, og utforske hverandre med hender og tunge.
Ikke lenge etter at novellen hadde sett dagens lys og mannen min og jeg hadde diskutert og elsket og diskutert og elsket igjen, satt Mette og jeg på en pub i byen. Mannen min hadde kveldsvakt og vi hadde jentekveld ute med en halv en hver. Og jeg var nervøs. Satt ovenfor Mette med halvliteren trygt mellom oss og kroppen fylt av skrekkblandet fryd.
Vi var veldig gode venninner, kunne snakke om nesten alt. Men sex var en av de tingene vi sjelden hadde diskutert. Jeg ante ingenting om Mette og samboeren, og i hvert fall ikke noe om hennes innstilling til å elske med sitt eget kjønn. For hver gang den generelle samtalen mellom oss – der vi satt på puben – stanset for et kort øyeblikk og vi tok en slurk hver av halvliteren, slo hjertet hardt og nervøst i magen min. Ansiktet kjentes numment ut, det prikket i kinnene og når jeg begynte å prate igjen, var munnen følelsesløs og stemmen fremmed. Men Mette merket visst ingenting.
Jeg var drittnervøs, men hvordan skulle jeg spørre? Hva ville hun si? Jeg pustet dypt inn og tok sats flere ganger den kvelden, men klarte ikke å gjennomføre spørsmålet. Klarte forresten ikke å formulere det i tankene, heller. Jeg var fullstendig blank i hodet.
Hvordan spør en om sånt? Når en sitter sammen med sin beste venninne og kjenner begjæret dunke mellom bena, når en er fullstendig klar over at trusekilen er gjennomvåt av safter etter spenningen en er alene om å føle, og bildene som stadig ligger i tankene og spøker, aldri slutter å flimre forbi? Hvordan tar en det store steget fullt ut… og spør? Hvor henter en ordene, motet til å spørre – og styrken til å fortrenge frykten for å få avslag med et megetsigende, avvisende blikk?
Risikoen for å bli fullstendig misforstått spøkte i bakhodet og jeg fant verken mot eller ord til å spørre den kvelden. Neste gang vi møttes ble en ny historie født, for vi satt ovenfor hverandre på syklubben sammen med de tre andre jentene – som hadde avlyst hytteturen i den første novellen. Jeg satt ved bordet og så på Mette. Betraktet håret, de myke kurvene i ansiktet, bevegelsene… Jeg kjente brystvortene knoppe seg ved tanken på å kysse henne mykt og kjenne Mettes lepper mot mine, la fingrene vandre nedover en naken kropp med myk hud og beføle brystene hennes, bøye meg ned og suge lett på knoppene og lure på om hun følte det samme som jeg pleide å gjøre når mannen min ga meg denne behandlingen. Mens pusten min gikk tyngre og saftene piplet ut i sprekken mellom bena, så jeg for meg i tankene at jeg satt foran Mette, på knær. Hun satt i en stol, ytterst på kanten med godt skrevende ben. Blottet kjønnet for meg og lot meg slikke mens hun lukket øynene i nytelse og la hodet svakt bakover, hengitt til begjæret.
Jeg lurte på hvordan Mette ville reagere hvis jeg begynte å fotflørte med henne under bordet, men antok at det ville ha stikk motsatt effekt enn den jeg ønsket. Uansett var det idiotisk å i det hele tatt vurdere det mens de andre var der. Men jeg fikk i alle fall sjansen til å gi henne skyss hjem om kvelden. Og jeg klarte å få praten såpass skrudd over på sexfronten at hun ble nysgjerrig på hva jeg egentlig skrev om dagene. Jeg lovte henne – med hjertet hardt bankende i halsen av nervøsitet, lyst og spenning – at jeg skulle ta med noen noveller til henne dagen etter.
Som sagt så gjort. To hetero og to jentekos – den første og den andre jeg hadde skrevet. Jeg sa ingenting om hva de handlet om mens jeg satt i sofaen hennes og drakk te neste kveld. La bare de fire plastlommene på bordet og forsøkte å la være å se for tungt på henne. Begjæret hadde bygd seg alvorlig opp i kroppen min etter all spenningen, fantaseringen og det nervøse håpet om det som kanskje kunne skje. Idiotisk nok hadde jeg fulgt rådet til mannen min og kledt meg i en tettsittende overdel, hvor brystvortene mine sto harde og blottende og presset mot bomullsstoffet, og sort miniskjørt med nettingstrømper. Jeg følte meg utilpass og kåt, nervøs og fylt til randen av begjær. Jeg dro hjem igjen uten at emnet sex i det hele tatt hadde vært på bane, men agnet var i alle fall lagt ut og det første, store steget var tatt. Det første nervøse, skjelvende, farlige steget.
Mens jeg kjørte hjemover så jeg i tankene hvordan samtalen utvilket seg når vi møttes neste gang. Mette skulle kommentere de to lesbiske historene og jeg skulle si noe sånt som: "Du skjønte kanskje hvem jeg fantaserte om mens jeg skrev dem?" Mette skulle smile svakt og rødme mens jeg kunne se brystvortene hennes hardne ved tanken på historiene. Dette skulle selvfølgelig lede til spørsmål om hun ikke var tent, eller om hun aldri hadde fantasert, eller om hun hadde lyst til å prøve… I alle fall var vi i Mettes seng – tett omslynget – da jeg stoppet utfor huset vårt.
Jeg var dirrende kåt den kvelden. Spent, nervøs og full av lidenskap både fordi jeg hadde vært tøff nok til å ta det første steget, og fordi kroppen forventet noe neste dag. Mannen min fikk et nummer han sent ville glemme, selv om det var Mette jeg fantaserte om mens jeg tok ham.
Mette besøkte meg neste dag. Hun hadde med seg novellene og takket for lånet. Litt beklemt, kunne jeg se. Og mens vi tok en kopp kaffe, fortalte hun at hun skjønte hvem jeg hadde skrevet om. Hun sa det var lov å fantasere, men samboeren ville sett på det som utroskap om jeg og hun hadde havnet i senga sammen. Om hun tente på det selv, fikk jeg aldri vite.
Et halvt år senere hadde vi mistet all kontakt med hverandre og den dag i dag vet jeg ikke engang om hun bor i byen lenger. Det resultatet jeg hadde fryktet, hadde slik blitt en realitet. I steden for at Mette og jeg ble intime sammen og utforsket hverandre sexuelt, gled vi lenger og lenger fra for til slutt å miste hverandre helt.
Senere annonserte jeg i blader etter en kosevenninne, og traff to-tre jenter jeg absolutt ikke følte tenning for. Kjemien stemte ikke, det var trasig å bli kjent kun med jentekos og sex som formål. Jeg fant ut at det var slitsomt å annonsere og bli kjent med stadig nye jenter og spørre om det samme, lete etter de samme følelsene og gjøre de samme vurderingene hver gang. Jeg prøvde til slutt to-tre ganger med ei ganske real jente, men mistet fort kontakten med henne etterpå. "Vennskapet" skled ut, for vi hadde bare jentekosen som felles interesse, og ingenting annet å prate om.
I dag har mannen min og jeg blitt kjent med et par som vi begge liker. Grensene jeg føler jeg vil sette for å unngå sjalusien, blir respektert og vi holder oss bare til oralsex og fingring når vi har firkant. Dessuten er vi gode venner også utenfor senga, og vi passer på at vi ikke har sex for ofte så det ikke blir en vane.
Historien med Mette er fremdeles et sårt minne. Det var ikke det samme å møte henne etterpå. Hun visste noe om meg som var for sårbart til å prate om. Dessuten, selv om jeg ved avslaget sluttet å fantasere om henne, tror jeg ikke at hun noen gang følte seg trygg på at jeg var avtent. Men jeg hadde i alle fall vært tøff nok til å ta det store steget. Selv om det kostet meg en venninne.
Det har alltid vært mer anerkjent at jenter tenner på jenter, mens at gutter tenner på gutter blir sett på som noe skittent og stygt. Det er mye lettere å urettferdige stempler hvis du er homofil enn hvis du er lesbisk. Jeg har tanker om det også, jeg. Følg med…
Berit H. Hagen
