Fra første dag Club4 havnet i medias søkelys, ble klubben stilt i et dårlig lys. Dette beror etter min mening på misforståelser, dårlige sitater i avisene og uvitenhet angående klubbens mening for medlemmene. Jeg syntes det ville være interessant å høre den andre siden av saken, og troppet opp i klubblokalene til Club4. Her kom jeg i prat med to par, og fikk lov til å lufte tankene deres, så lenge de fikk være anonyme.
– Å bli stemplet som farlige for samfunnet fordi vi ønsker å ha et rikere sexliv, gir oss forskjellige reaksjoner, sier "Mette." – Som en av naboene sa: "Vi har både eldre og barn i nabolaget…" men hva har det med oss å gjøre?
– Noen av medlemmene blir triste, noen blir sinte og andre igjen forbanna, svarer "Egil," Mettes partner. – Felles er at vi alle er fortvilte over situasjonen, men til dags dato har ikke et eneste medlem meldt seg ut på grunn av den negative omtalen i media. Vi vet nemlig hva klubben står for. Klubben er ikke Tom Ketil Krogstad. Klubben er oss.
Jeg leste selv at sexologer sa til Adresseavisen at det ikke er behov for en slik klubb i Trondheim. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvor de har denne begrunnelsen fra. De sier at det kun er 1 % av Norges befolkning som har slike lyster, men hva er da 1 % av Norge? Jo, det er ca 50 000 mennesker!
– Ganske felles for parene som er medlemmer i Club4, er at vi har gått vår spissrotgang gjennom de fleste blader – og de mange sider som finnes på internett, smiler Mette. – Hvis sexologene hadde lest Lek, Lek Forum, Cocktail og Duo – bare for å nevne noen – hadde de sett alle annonsene fra seriøse par som søker etter enten en ekstra hun, en ekstra han eller et par å dele litt spenning med, og oppleve noe nytt en gang imellom for å fjerne rutinen som har sneket seg inn i erotikken. De fleste parene praktiserer ikke annen sex enn den som foregår i de fleste ektesenger i Norge. Hvordan kan da dette være en trusel for barn i nabolaget, når Club4 har 20-årsgrense og kun er for medlemmer? Egil nikker.
– Etter å ha annonsert etter et par å utvide erotiske horisonter med, og møtt et ganske stort antall uten at kjemien stemte, da kan det bli ganske slitsomt å åpne seg og tømme seg psykisk for hvert nye par en møter. For hver annonse en forsøker å sette inn, oppdager en hvor mange useriøse mennesker det finnes når det gjelder annonsering, erotikk og seksualitet. På grunn av dette, er Club4 en ren velsignelse for par som ønsker å dele sengekos med et annet par tre-fire ganger i året. Noen ønsker det oftere, andre kanskje kun en gang i året.
– Folk er forskjellige og dette bør respekteres, bryter "Jonny" inn. – Folk bør også få en sjanse, og det føler ikke vi i Club4 at vi har fått av nabolaget. Flere av oss føler oss stemplet som pedofile etter utsagnet fra en av naboene, og dette er en legning som vi alle tar sterk avstand fra – noen ønsker også dødsstraff for slike. Å dra inn frykt for stoffmisbruk og seksuelt overførte sykdommer i dette miljøet, er også en urettferdighet. Kondomer får du kjøpt i baren om ønskelig, hvis ikke medlemmene har vært forutseende nok til å ta med sine egne. Faktisk er det ikke alle som ønsker å gå så langt med en ekstra eller et par i sengekosen, heller, og holder seg til sin respektive partner når det kommer til "finalen." Alkohol gir oss ikke den spenning vi søker, heller ikke stoffmisbruk. Blir slikt oppdaget i klubben, blir vedkommende bortvist. Ønsker et overstadig beruset medlem å komme inn, blir denne også bortvist, av hensyn til de andre medlemmenes trivsel og klubbens seriøsitet. Vi er voksne, vi er ansvarsbevisste og kanskje viktigst av alt: Vi er ærlige. Jonny stopper et øyeblikk og ser kjærlig på sin partner, "Torill." Hun fortsetter der mannen slapp:
– Vi går ikke bak ryggen på den vi elsker, i forhold til ektefeller som er utro mot sin kjære på grunn av et lite ekstra eventyr for spenningens skyld. Det finnes faktisk utro ektefeller blant de som protesterer hardest mot Club4 i nabolaget, så hvor er da moralen? Parene i Club4 opplever spenningen sammen. Hva kan være bedre enn det? Folk er som sagt forskjellige, og så er også moralen. Faktisk er det flere av oss som føler at vi er bedre enn utro ektefeller. Vi er ærlige.
– Det kan også være par som ønsker å utvide sitt erotiske liv ved å flytte sexlivet ut av sengen, sier Egil. -… men dette kan ofte være en umulighet på grunn av boforhold eller barn. Ektepar anskaffer seg barnevakt for å gå på kino en kveld, eller for å gå ut og spise og ha litt tid for seg selv. Hva er da så merkelig med et par som ønsker barnevakt for å ta en tur på Club4 og dyrke sitt eget forhold og ha sex sammen i et slikt miljø, og kanskje oppdage nye, spennende sider ved seg selv? Sexlivet er tross alt en stor del av et samliv, og hvis erotikken ikke er til stede og sexlivet ikke er godt, så går dette ut over det daglige forholdet i ekteskapet. Såpass bør også sexologene vite. Club4 er derfor en flott mulighet for par som ikke har anledning til å elske på kjøkkenet eller stuebordet, eller andre steder de ellers har fantasert om å elske.
– Vi forstår at det kan høres skremmende ut for naboene, sier Mette. – … når media har klart å legge så stor vekt – både med tekst og bilder – på det som er blitt nevnt angående S/M. Det ble også tatt ut av sammenhengen at om medlemmene ønsket det, kunne de ha sex i baren. Dette vil i så fall skje om lokalene er spesialbestilte for en eller annen anledning, og ikke engang åpen for de fleste medlemmene.
– Det har hendt at det har vært noen ville kvelder, smiler Jonny.
– Jo, smiler Mette. – Men det første som stort sett møter alle som kommer inn døren på Club4, er påkledde, avslappede, hyggelige, hverdagslige mennesker som trives i en atmosfære der det ikke er tabu å diskutere seksualitet, der det er lov å dyrke erotikk som en naturlig del av seg selv og der et nei er et nei om noen spør.
– Enkelte av oss ønsker å kle oss litt annerledes enn vanlig, sier Torill. – Her kan vi gjøre det uten at noen ser rart på oss av den grunn, eller tror at vi er farlige eller løsaktige. Om noe blir gjort som på noen måte støter andre, blir dette slått ned på med det samme. Vi har klubbregler. Overholdes ikke disse, er det rett ut av klubben. Ingen skal føle at de blir plaget, her kommer medlemmene for å ha det bra – med hverandre eller sammen med andre. Vi er mennesker fra alle samfunnskretser. Ekspeditører, sjåfører, dataoperatører… alt fra butikksjef til søppeltømmere. Vi beveger oss i bybildet sammen med alle som leser Adresseavisen. Vi har vært der ute hele livet uten at noen har tatt anstøt eller blitt truet av oss. Vi ser ut som resten av Trondheims befolkning fordi vi er akkurat som dem… Vi er dem. Den eneste forskjellen er kanskje at vi er litt friere i tanke og sinn, og litt modigere når det gjelder å realisere noen av våre fantasier – fantasier som kanskje 90 % – eller enda flere – av Norges befolkning har.
Jeg forlater de koselige lokalene, sikker i min sak: Hvis Club4 skulle bli nedlagt på grunn av nabolagets ubegrunnede frykt og politikernes trangsynthet, vil dette være et stort tap for en liten gruppe mennesker i Trondheim og omegn. Om de ikke er så mange som halve Trondheims befolkning, så er de tross alt – i skrivende stund – ca 1000 medlemmer (and then some…). Har ikke over 1000 sjeler i Trøndelag rett på et fristed der de kan være seg selv uten sjenanse for omverdenen? Så vidt jeg vet, så skader de ingen, de truerikke noen, de støter ingen – for ingen utenforstående har noe med hva som foregår i de lukkede klubblokalene – like lite som medlemmene har angående hva som foregår i nabolagets soverom… så lenge naboene ikke skader noen!
Jeg skjønner at det er vanskelig å forsøke å forandre nabolagets innstilling, som bastant har gjort seg opp sin mening uten å gi klubben en sjanse. Der føler jeg at "døren til forandre-innstilling-rommet" er lukket og låst ettertrykkelig igjen. Det hadde vært mer forståelig at politikerne og naboene hadde vært imot Club4 om de hadde vært der inne og sett seg om, og på det grunnlag gjort seg opp en mening. Hvordan kan de fordømme og uttale seg så nedlatende om noe de aldri har sett? I mine – og medlemmenes øyne – er dette en useriøs og lite voksen måte å argumentere på (les: Justismord). Men med dette innlegget har jeg i alle fall fått sjansen til å forsøke å fjerne noe av frykten, og forhåpentligvis gjort klubben en velfortjent tjeneste.
Jeg vil avslutte med de fire medlemmenes innstendige bønn: "Vær så inderlig snille å gi oss en sjanse til å bevise at vi ikke er farlige for nabolaget. Det er det eneste vi ber om. En ærlig sjanse. Medlemmer av Club 4."
Mette, Egil, Jonny og Torill er fire voksne, ansvarsfulle mennesker som har funnet måten å krydre sexlivet sitt. Ikke så ofte, bare av og til, så det ikke blir en vane. Da forsvinner kryddereffekten. Og det skal mine luftige tanker handle om neste gang.
Kos dere imens. Og besøk Club4 på internett. www.club4.no
Berit H. Hagen
