|
|
Som det kommer frem i historien så skriver de første dokumenterte tilfellene av hysteri seg tilbake til Egypt, 2000 år før Kristus. Hvordan det ble behandlet er mindre kjent, først 1500 år senere finner vi beskrivelser av hvordan hysteri skal behandles.
Rundt 500 f.Kr. dukker det opp nedskrevne eksempler på hysteri og behandlingsmåter både i Egypt, Hellas og Europa. Skrifter fra denne perioden er rimelig samstemte både når det gjelder symptomer og hvordan det skal behandles; en behandling som først blir tema for en debatt 2400 år senere når Sigmund Freud slipper løs sine teorier om menneskers seksualitet. En pasient som hadde symptomer som f.eks. konsentrasjonsproblemer, aggresjon, svimmelhet, manglende matlyst eller en hel rekke andre ting, ble nærmest automatisk diagnostisert som hysterisk, i hvert fall dersom hun ikke var gift. Men selv gifte kvinner fikk behandling, dersom flere symptomer skulle melde seg. På ett tidspunkt, rundt 1850, ble det beregnet at så mange som 2/3 deler av alle kvinner i den moderne verden led av hysteri!
Enker, nonner eller kvinner som av andre grunner var avskåret fra «vanlig» seksuelt samkvem var som oftest faste pasienter hos en eller annen lege.
Kvinner som ikke hadde hatt sin seksuelle debut var et mye diskutert tema – skulle man eller skulle man ikke behandle disse? De fleste synes å være enige om at det skulle man ikke, med mindre det var snakk om kvinner som neppe kom til å ha sex, noensinne. Dvs. feks. nonner. Her foreskrev man simpelthen et giftemål, og regnet det som medisin god nok.
Faktisk var det slik at den eneste gruppen med kvinner som sjelden ble rapportert å lide av hysteri var hardtarbeidende kvinner i arbeiderklassen, som var gifte. Antakeligvis var de altfor slitne etter en lang, hard dag med jobb til i det hele tatt å tenke på sex.
