Jørn Hoel skrev en sang som heter "Å elske i sne." Andre sanger eller dikt eller historier handler om å elske i guds frie natur. Vi vil stadig søke tilbake til naturen, vi mennesker, der vi opprinnelig kom fra.
Jeg kan med hånden på hjertet si at å elske utendørs er høyt oppskrytt. Stort sett. For de fleste jeg har snakket med som har gjort det utendørs (deriblant medregnet meg selv) har plagdes vanvittig med insekter, selv om det selvfølgelig finnes vellykkede utendørs seanser også. Og hvis det er på en tid på året da vi ikke har insekter, så er det for kaldt å flekke rumpa ute så lenge av gangen.
Selv det å hoppe i høyet byr på problemer, for enhver som har prøvd å bokstavelig talt hoppe i høyet på ordentlig, vet hvor jævlig høy kan stikke og klø. Hva faen er da så spennende ved å ligge og rulle seg naken i høy? Høy kleber på alt som er vått. Se for deg et skikkelig basketak, kåt og jævlig, svett og klam. Ikke bare huden er våt, men kjønnsdeler har en tendens til å utsondre noe væske etterhvert som basketaket utarter seg. Åssen tror du det er å trives med høystrå på pikken? Og da tenker jeg ikke på sånne digre strå det går an å hanskes med, men bittesmå biter som gjerne røyter fra strå og klistrer seg over alt og er umulige å få vekk. Nettopp de som stikker så jævlig… Eller høy i eller på musa. Uuuuusj, nei, jeg hopper i høyet med klærne på og helst alene. Ukåt.
Det er da spennende nok å gjøre det utendørs, men man må tenke litt før man sprer seg utover. Om vinteren er det ikke så mye å tenke på, egentlig. Det blir stort sett den stillingen som krever minst mulig avdekking av naken hud. Ellers blir det mer enn en utløsning man får på kjøpet. Blærekatarr er en mulighet. Forkjølelse en annen, for ikke å snakke om forfrosne nøtter eller mus med frost i værhårene…
En kjenning av meg kunne ikke fordra å gjøre det i skogen. I sin ungdoms fulle (!) vår var det populært å gjemme seg bort i skogen for å ha en hyrdestund, det var enklere det enn å bli tatt med buksa nede (!) på rommet hans eller hennes. Dessuten var det bedre plass i skogen enn i bilen. Det de ikke hadde lest i noen blader og bøker, det var at det er maur i skogen. Skjønner tegninga? Need I say more? Det var jo spennende nok mens de holdt på, unge og kåte som de var. Hadde bare tatt av seg det nødvendigste – noe som betyr at han hadde kun slamsen ute og hun dro av seg buksa, eller kanskje bare dro den ned og ble tatt bakfra, hva vet jeg? – og tenkte ikke i begjærets øyeblikk på å sjekke skogen rundt seg. Ser du ansiktene for deg når de oppdaget at de hadde planta nakne rumper i ei maurtue? Au. Og au igjen. De små jævlene der, de gir seg ikke så lett og har ikke respekt for menneskelig kåtskap. Det skal ikke mange rakkerne til for å ødelegge en god hyrdestund, i alle fall. De ble sittende og vri seg i bilen etterpå, tror ikke engang de rakk å komme til topps før maurene sendte dem rett til bunns på humørstigen. Mange maur døde den dagen, men det elskende paret lærte i alle fall at de skal sjekke skogen før de velger hyrdestundsted.
Noe det ikke går an å sjekke når man legger seg ned, det er mygg og knott. Skogen har mange farer, og små jævler med vinger er en av dem. Bor du i et område hvor skogen kan inneholde hoggorm, har jeg et tips for deg: Skal du hyrde i blåbærtuer, så rasle med en kjepp i tuene før du slenger deg nedpå. Det er ikke moro å bli bitt i rumpa av en hoggis (nei, ikke egen erfaring). Det ødelegger i alle fall noe av stemningen… noe også småjævlene kan gjøre, om ikke fullt så drastisk som en skøyeraktig hoggorm med futt i tenna. Vi skulle ut og hyrde på en haug på hytta. At jeg er rimelig allergisk mot mygg- og knottstikk tenkte vi ikke på når blodet bruste og sola gikk oss til hodet. Hånd i hånd gjennom skogen. Og upps, der var det en haug som så så forlokkende ut. Vekk fra veien. Av med tjukkgenseren, nedi tua med den så det ble mer behagelig å ligge, må vite! Av med buksa, sola varmet jo selv om det var på seinsommeren. Gubben flensa av seg det meste han også, vi ville være nakne i skogen denne vakre dagen. Så jævla romantisk. Vi måtte avbryte, ja. Han tålte det, han, men leggene mine ble spist opp av sulteforete knott. Det var godt nok så lenge det varte, inntil jeg oppdaget åssen leggene mine så ut. Som en McDonald i julerushet… Fy faen. Jeg takker høyere makter for salver og kremer med bedøvende effekt… men det var ikke helt bortkasta. Jeg fikk jo noe å skrive om nå…
Berit H. Hagen
