Gang på gang blir jeg minnet på hvor farlig det er å ha en egen spalte som blir lest av mange forskjellige mennesker. Det er farlig fordi noen er lett påvirkelige og tar for god fisk at alt som står i spalten er sant. Jeg tenker ikke nødvendigvis på min åpne spalte i hjørnet mitt. Men det finnes mange andre typer spalter, annen slags påvirkning hvor mine meninger egentlig er bare titten tei.
Eller kanskje ikke… i for eksempel et parforhold der ting skurrer og jeg kanskje skriver om noe som treffer den ene parten i forholdet, og så går de fra hverandre nettopp på grunn av noe jeg skrev i Berits Hjørne…
Jeg har ikke lyst til å være den avgjørende faktor for at forhold går skeis. Mine meninger er ikke allmektige. De er bare det de er – mine meninger. Jeg er en person og i Norge bor det mange mennesker med mange meninger. Jeg vil ikke være en slags guru for skakke forhold, eller et orakel for par med seksualproblemer. Når jeg skriver at jeg er fullstendig imot utroskap, så skriver jeg det fordi det er min mening.
Grunnen til at jeg lyrer av gårde dette, er at jeg har fått et brev igjen. På mail. Via Erotikknett, og det er jo en super måte å gjøre det på. Jeg hadde egentlig skrevet om noe annet i Berits Hjørne, men får jeg respons fra dere så fortjener det snarlig svar og ikke å bli liggende i en måned til det passer meg å sende det ut.
Innsenderen har i alle fatt fått med seg at jeg er 100 % imot utroskap, og hadde et par problemstillinger som eksempel. Han skriver at han vet om et par der mannen (”og også kvinnen…” skrives det i parantes, og da blir jeg litt usikker…) er varmblodige personer som ønsker å leve ut et rikt sexliv, men hvor partneren ser på sex som et (u)nødvendig onde som til nød kan utføres (ikke nytes) under dyna i et mørkt soverom. Innsenderen skriver også at dette samtidig dreier seg om personer som deler et langt samliv og som ellers både er glade i hverandre og har felles barn og felles historie de siste 20 år.
Han skriver videre: ”Spørsmålet blir da, hva er mest moralsk forkastelig – å ha en elsker (elskerinne) for å få utløp for en seksualitet som ellers ville bli undertrykt eller å bryte forholdet på grunn av akkurat denne faktoren som ikke fungerer?” Og det er nå jeg blir litt forsiktig.
For å ta forvirringen min først, så skjønner jeg ikke helt innsenderen, som skriver at de begge to i dette paret, er varmblodige, men hvor partneren ser på sex som et nødvendig onde… Er det to forskjellige par det snakkes om, eller har den ene parten lyster som den andre parten ikke kan gå med på? Swinging eller trekant, for eksempel? Derfor går jeg ut ifra at det er snakk om et par, der han er varmblodig og av og til ønsker flere i senga enn bare henne, og at hun ikke ønsker det. Er det ikke det, men at det isteden er snakk om normal sex mellom to mennesker, da må samlivsterapeut være en løsning for da har den andre parten et problem. Man skulle tro at hvis de etter 20 års samliv fremdeles er glade i hverandre, ville også lysten på hverandre fremdeles være der, om enn ikke like ofte som da forholdet var et år gammelt. Hvis dog lysten ikke er der, er da spørsmålet om det ikke er mer enn rett og rimelig og forståelig at den varmblodige parten tar seg en elsker/elskerinne eller har et nyp i ny og ne.
Å bryte et 20 år gammelt forhold høres hjerteskjærende ut. Jeg tror ikke de har holdt sammen i så mange år uten å klare å snakke sammen. Hvorfor klarer de da ikke å snakke sammen når det gjelder seksuelle lengsler? Er da forholdet så perfekt? Jeg vet nemlig om et annet par hvor han var atskillig mer swingete av seg, og hun forsøkte å lære seg til å like det uten å lykkes helt. Hun skal ha all ære for at hun forsøkte, men det er også synd at han ikke tenker på den måten når hun forsøkte – for hans skyld – å utvikle seg til å få lysten hans til å bli lysten sin. Men de lever fremdeles sammen etter 10 år, og swinger en eller to ganger i året – uten elskere og elskerinner. Hun mente hun elsket ham for høyt til å klare å dele ham oftere med andre. Han hadde et annet syn på det, for han elsket henne like høyt om de brukte andre som sexleketøy. Men det er vanskelig når lysten kræsjer i et forhold. Og tilbake til spørsmålet om hva som er mest moralsk forkastelig, vil jeg faktisk påstå at det er mest moralsk forkastelig å anskaffe elsker/elskerinne. Du går bare ikke bak ryggen på den du elsker. Om man føler at man ofrer sin egen seksualitet på den måten, har man kanskje ikke vært ærlig mot seg selv da man gikk inn i forholdet. Noe annet er at man forandrer seg, og at det da er viktig å gi signaler om dette til partneren, slik at han/hun kan følge samme takt – forhåpentligvis. Om ikke takta stemmer, så er det uhyre viktig å ikke skynde på partneren for å få ting på gli litt fortere. Å lære seg å leve med en partner som har andre (mindre) lyster enn seg selv, er ikke derfor det samme som å undertrykke sin seksualitet. Mener jeg.
Vi har ikke bare kjeften for å suge og slikke. Vi har den for å spise, og for å prate! Prat sammen. Men ikke høres anklagende ut. Ingen blir kåte av å høre andre sutre om hvor synd det er i dem som ikke får det de vil ha. Krav kan ikke stilles i seksualiteten. Lyst skal være frivillig. Mener jeg.
Innsenderen spør også om hva jeg syns er verst av seksuell utroskap og av økonomisk utroskap… men svaret må bli det samme. Du går ikke bak ryggen på den du elsker. Økonomisk utroskap er ikke særlig snilt det heller, men seksuell utroskap overgår økonomien. Men igjen; det er min mening. De eneste gangene jeg har vært økonomisk utro, er når jeg ikke fortalte at jeg la unna penger for å spare opp til julegave/bursdagsgave til ham, og det har gått begge veier (fyren kjøpte jo HEST til meg til bursdagen, jo!!!!) Men å for eksempel spille bort alle pengene på travløp uten at den andre parten vet det, er ikke særlig snilt. Det er et tillitsbrudd i forholdet, men likevel ikke på lik linje med utroskap seksuelt. Det blir så mye mer intimt, mer personlig rettet, det å få vite at partneren har delt gleder med et annet menneske og vært så intim og nær som det går an å bli. Noen ønsker faktisk ikke slik nærhet med mindre det er følelser med i bildet. Mener jeg.
Nei, svaret er at seksuell utroskap er det verste. Men med slike spørsmål som innsenderen har skrevet, lurer jeg på hvor åpenheten i et slikt forhold er. Å si som innsenderen at han er på kurs mens han egentlig er på fotballkamp med kompiser… hva er meningen i å lyve om slike ting? Er hun så tyrannisk i parforholdet at han ikke kan dra på fotballkamp med kompisene? I så fall fungerer det sikkert ikke så bra ellers heller, i parforholdet. Men jeg tar det som et eksempel blant alle de andre, og skriver igjen at åpenheten i et forhold er alfa og omega om man skal ha det bra og lenge sammen. ”Nødløgner” og hvite løgner er sånt som du serverer til politiet når du blir stoppet i kontroll og får bot fordi frontlykta di ikke virker… ”Ikke i kveld, kjære, jeg har hodepine” er også en nødløgn – som har utspilt sin rolle fordi forskeren har funnet ut at sex hjelper mot hodepine! Men hvis man ofte tyr til nødløgner i et forhold, så er det noe galt med forholdet, eller vedkommende er en liten lystløgner som MÅ servere en liten hvit en i løpet av dagen. Mener jeg.
Jeg vil ikke påstå at jeg og gubben har den perfekte oppskrift på et forhold. Vi vet hva som fungerer for oss, hva den andre ville ha følt om den ene var utro. Vi er åpne om alt (utenom bursdagsgaver og julegaver til hverandre…) står sammen i gode og onde dager, for det lovte vi hverandre lenge før vi giftet oss. Vi går ikke bak ryggen på hverandre. Verken følelsesmessig eller økonomisk.
”Du og jeg, Berit,” sier han ofte med en sånn varme i stemmen at jeg vet han mener det. Og da vi giftet oss, sang jeg for ham på festen.
”Everything I do, I do it for you…” Det er ni år siden nå, og vi mener det fremdeles. Vi har da problemer noen ganger, vi også, men jeg håper at vi klarer å snakke om det. Og jenke oss. Og forstå den andre. Men uansett om vi ikke snakker eller jenker eller forstår, så går jeg ikke bak ryggen på ham. Ikke for noe. Mener jeg.
Folk er forskjellige. Om jeg sitter her i stua mi med minigrisen i fanget og skriver at utroskap er faenskap, så finnes det noen som syns tvert imot at det er ekstra pirrende og hissende å ha en elsker/elskerinne på si’ og føler at det styrker forholdet til ekteparten. Det spørs bare om ekteparten hadde følt det samme om vedkommende hadde visst…
Men samme hvor forskjellige folk er, og samme hvor mange som syns det er greit å ha elsker eller elskerinne eller å ha et sidesprang i ny og ne, så lenge det bare dreier seg om sex og ikke følelser… Samme hvor mange som mener det er greit, så står jeg på min mening. Jeg står også på min rett til å være uenig. Det er et demokratisk land, heldigvis, og jeg kommer til å stå på dette til den dagen jeg trekker mitt siste pust: Utroskap er faenskap. Gjør forholdet slutt før du står i med noen andre. Ikke gå bak ryggen på den du elsker. Mener jeg.
Å holde sammen i gode og onde dager, betyr nettopp det: Å holde sammen enten den ene eller den andre har en god eller dårlig dag.
… mener jeg, moralisten Berit H. Hagen
