Det finnes utallige (bokstavelig talt) pornofilmer tilgjengelig for den gemene hop (det er meg og deg, det). Du får kjøpt dem myke, harde, knallharde, kinky, ekstreme… foruten alle de som er tilgjengelige for pedofile jævler og syke dyremisbrukere… Men jeg tenkte bare å skrive noen tanker om "vanlig" porno – det som er lovlig for deg og meg, etter normale normer og ikke etter politikernes bedritne lovverk. For det er bedritent til tider. Men jo strammere reglement, jo mindre sjans for misbruk? Neppe. Misbrukerne finner kontakter og filmer og det de trenger uansett… Nei, nå er jeg på villspor igjen. Det skjer så fort. Altså: Normal porno.
Jeg merker det selv, jeg. Hvis jeg ser pornofilmer for ofte, da mister de betydningen sin. Pornofilmer er noe jeg ser hvis jeg vil bli kåt, planlegger enten å onanere og kose meg med kåtheten alene eller å kose meg med en pornofilm for å kose meg med gubben etterpå – eller imens. Vi har drevet og kjøpt myke filmer som i lengden (egentlig jævlig fort) ble kjedelige, for det var jo ikke det vi egentlig ville se. Vi ville se kjønnsorganer i aksjon, vi! Derfor ble det et par filmer fra andre siden av grensa, og så bytta vi av og til med en kamerat som hadde endel filmer og fikk på den måten nye filmer hele tiden. Dette var greit det, sånn av og til å sette på en pornofilm og bli kåte "uten å jobbe for det…"
Så fikk vi parabolantenne. Og med den ble det også et abonnement som inneholdt kanaler med både adult og erotikk. Sladda etter norsk lov, selvfølgelig, men man fant da fort ut hva man skulle gjøre med fjernkontrollen for å få svensk tekst = ingen sladd! Og i starten var det veldig forlokkende å niglane på porno rett inn i stua, julekveld hver kveld og til helheims med politikernes dustete lovverk…
Og så merket jeg at det begynte å bli en vane å se på. Filmene funka ikke lenger. I alle fall ikke på samme måte som før. Det var ikke så om å gjøre for kroppen å tenne på det jeg så på skjermen, og dette fikk meg til å bremse litt. Tenke litt.
Er det slik at man blir vant til å se på normal porno, og begynner å hige etter hardere filmer fordi den vanlige pornoen ikke tenner lenger? Og når de hardere filmene ikke tenner lenger, higer man da etter knallharde filmer? Og deretter kinky, og ekstreme… Flytter man grensene selv?
Porno får heller være porno hver kveld uten at jeg absolutt må se det. Jeg vil heller spare filmene til øyeblikk da jeg kan tenke meg å bli kåt. Jeg vil kose meg med de normale filmene, så jeg slipper å bli sugen på å se ekstreme filmer. Pissing og driting har hittil ikke tent meg å se på, og det skal det ikke få lov til heller. Dette har ikke noe med sex å gjøre i mine øyne – med mindre jeg ikke forandrer synet etterhvert som normale filmer blir kjedelige, da. Og den grensen akter jeg ikke å flytte så langt. Litt pisking og rumpeklasking går an i ny og ne, men det er også alt. At nakne kropper kan være vakre å se på, det er en ting, men da setter jeg meg heller ned og ser en mykporno der kjønnsorganene i bevegelse er overlatt til fantasien, der handlingen er ok og der skuespillerne faktisk gjør en jobb bedre enn b-skuespillere.
Folk er selvfølgelig forskjellige. Noen klarer seg med de mykeste filmene og ser dem bare en og annen gang sånn i ny og ne, mens andre igjen syns det blir kjedelig og heller vil se pisking og bondage og sånt som de bare drømmer om men aldri våger å spørre kjerringa/kaillen om å prøve. Andre igjen, de surfer internett og får kontakt med andre, og så blir det på feil side av grensa for hva som er normalt, snilt, usykt…
Jeg skal ikke råde noen, jeg. Jeg vet bare at mitt nyttårsforsett, foruten at jeg skal bo på gården vår dobbelt som lenge som i fjor (vi flytta hit i slutten av juni), er at jeg ikke skal bruke opp kåtheta på porno hvis jeg vet at det av en eller annen grunn ikke blir sex etterpå. Se ikke porno hvis man er sliten. Hvis man ikke har anledning til å bli kvitt seksuell spenning etterpå. Hvis man egentlig ikke har lyst til å bli kåt. Hvis man så en film kvelden før. Ikke bruk opp filmene.
Men viktigst av alt: Ikke bruk opp kåtheta!
