I børjan av August sto det overskrifter i en av dagspressene: "12 sexforbrytere tilbudt kjemisk kastrering." Dette var et tilbud til 12 innsatte, et tilbud om kjemisk kastrering i forbindelse med et nytt behandlingsprosjekt ved Trondheim kretsfengsel.
På nettet står det å lese: "De som blir dømt for de alvorligste seksuelle overgrepene vil få tilbud om å delta i behandlingsprogrammet, som blant annet innebærer kjemisk kastrering. Behandlingen er frivillig, og virkningen av den forsvinner når behandlingen stoppes. Overgriperne får kvinnelige kjønnshormoner for å dempe sexlysten."
Jeg kjøpte ikke avisa den dagen, men ut ifra det jeg leser på nettavisa tenker jeg bare en ting, og det er : "PÅ TIDE." Jess. Det mener jeg. Egentlig skulle vi innført skikkelig kastrering i rettssystemet, for seksualforbrytere som forgriper seg gang på gang på gang. For disse forbryterne hjelper det nemlig ikke å sone. Det er ingen lærepenge så lenge det er lysten som driver dem til å forgripe seg. Og lysten, den er nesten sterkest av alt.
Arne Heli i Norsk forening for kriminalreform (KROM) sier det er uakseptabelt å eksperimentere med fanger, og syns det er sjokkerende at Helsetilsynet går inn for kastreringen. Men hvorfor er det sjokkerende? Vet ikke Arne Heli hva det dreier seg om? Det som sjokkerer meg er at det fremdeles er mange politikere og instanser i Norge som forsøker å sy puter under armene på seksualforbryterne, isteden for å tenke på ofrene. Arne Heli tenker så visst ikke på ofrene. Ofrene er de som må leve med minner om misbruk og voldtekt hele livet, sår på sjelen som vanskelig gror og etterlater seg stygge arr, samt et forkvaklet sexliv. Og hva skjer med misbrukeren når han slipper ut av buret? Han får ny identitet, blir skjermet og beskyttet og kan gå blant samfunnet som verdens uskyldigste person… mens han egentlig er en tidsinnstilt bombe som kommer til å gå av igjen. De fleste seksualforbrytere forgriper seg igjen. Det er bevist. Og de gamle og de nye ofrene, de sitter igjen med sårene og arrene. Slik har det alltid vært, og det er på tide å SLUTTE med det!
Underdirektør ved Ila kretsfengsel, Petter Haug, frykter at kjemisk kastrering av seksualforbrytere kan føre til at de begår annen kriminalitet, står det også på nettet.
– Vi er kjent med at hormonbehandling har ført til at seksualforbrytere har gått over til annen kriminalitet, for eksempel ildspåsetting, sier Haug til avisen.
Jeg spekulerte litt på dette, og kan ikke skjønne at hormonbehandlingen vil skape pyromane ut av seksualforbrytere!!! Hvis du kastrerer en seksualforbryter kjemisk, forsvinner sexlysten. Ber du ham derimot slutte med det der, så må den intense lysten som driver ham til å begå voldtekt, slippe ut i form av en annen galskap. Det er vel det eneste normale i dette. Akkurat som en kanarifugl som kjeder seg i buret sitt, som trenger utløp for kjedsomheten og begynner å plukke fjøra av seg for å ha noe å gjøre.
Det som gjør meg litt mildere stemt når jeg leser dette, det er at seksualforbryterne selv ønsker å forsøke. Da har de kommet et skritt i riktig retning og innrømmet at de har et problem som de ønsker å løse. Når seksualiteten blir en sykdom, så må det gå an å bruke medisiner som gjør forgriperen frisk! Folk stapper jo i seg så mye rart fra apotekene, så hvorfor ikke en hormon eller to, for å få ned statistikken på voldtektsoffer?
Hvordan kan en politiker med vettet i behold gå imot kjemisk kastrering? Særlig når barneombudet støtter hormonbehandling av seksualforbrytere! Dette vil også spare samfunnet for den økonomiske belastningen det er å gi psykiatrisk behandling av ofrene, samt det vi sparer på å ha seksualforbryteren i arbeid isteden for å sitte i fengsel og suge skattepenger ut av oss.
Jeg har skrevet det før og jeg gjør det igjen: Seksuell legning er som religion. "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil." Ved kjemisk kastrering vil vi forhåpentligvis få en seksualforbryter med denne tankegangen. Lysten er borte. Borte er også trangen til å misbruke og voldta. Noen vil kanskje rekke en finger i været og påberope seg retten til å påstå at selv seksualforbrytere har rett til et seksualliv. Men hva med alle de seksuallivene de har ødelagt ved å stå på retten for sitt eget? En seksualforbryter har ingen rettigheter lenger, i mine øyne. Det skulle vært et KRAV at de ble kjemisk kastrert – og ble satt inn for livstid hvis de nektet å ta hormonene.
At behandlingen allerede er tilbudt i Trondheim viser at det er håp for fremtiden, hvis bare politikerne kunne hatt litt større baller! Eller slutte å tenke med det de sitter på. Behandlingen har lenge vært i bruk i Danmark, og Sverige, Canada, Tsjekkia og England har gjennomført prøveprosjekter. Hvorfor ikke også Norge?
Det er ingen som ønsker å være pedofile, det kan jeg kanskje tro om jeg legger godviljen til. Men jeg tror at de som er pedofile er født uten den normale sperren som vi "vanlige dødelige" er født med. Den naturlige alderssperren.
Vi ses! Imens kan du ta en tur innom boka mi, Lengselens Land, her på erotikknett.
Berit H. Hagen
