|
|
Ordene betyr «rett til første natt». Et faktum, eller et historisk falsum? Det som er sikkert er at uttrykket skriver seg nesten 3000 år tilbake i tid.
Jus primae noctis ble kjent for de fleste av oss gjennom filmen Braveheart, hvor Mel Gibson har hovedrollen. Alle som har sett filmen husker hvordan de engelske lordene krevde sin rett til å ha sex med bruden før hennes nybakte mann. Når så filmen hevder å basere seg på historiske fakta, var det virkelig slik?
Vel, det er et vanskelig spørsmål å besvare, slik det ser ut nå heller de fleste til å tro at det er en gammel myte, en «urban legend». De som hardnakket påstår at det virkelig var slik, de støtter seg i stor grad til historikeren Boece som levde rundt 1600. Han beskrev i detalj hva som hadde utspilt seg i det skotske høylandet noen århundrer tidligere. Hans problem var at han hadde problemer med å skille mellom fantasi og virkelighet. Boece kunne like gjerne skrive om sjøormen i Loch Ness og legge frem det som fakta, noe som i stor grad svekker hans troverdighet som historiker. Han nevner bl.a. kong Evenus 3. – en konge som ikke eksisterer … Skotske lover fra den perioden det skulle ha foregått (850-950) bekrefter heller ikke hans fremstilling av virkeligheten.
Uansett, «jus primae noctis» er ikke et fantasiutrykk. For de som fikk oppleve det på nært hold var det virkelig nok, og de har det vært mange av gjennom tiden … la oss gå tilbake i tid og se hvor det hele begynte … Den eldste kjente nedskrevne skildringen avfenomenet kommer fra Herodot (ca. 480-425 f.Kr.), som omtaler en skikk hos den nordafrikanske stammen «Adyrmachidae». Her heter det at denne stammen var den eneste der unge kvinner ble brakt frem for kongen, slik at han kunne velge seg ut de han ønsket.
Jus primae noctis var vanlig i deler av Afrika og Midtøsten helt frem til for under 200 år siden … Det er faktisk de som hevder at enkelte stammer i Afrika fortsatt praktiserer dette. Jus primae noctis kom også til vår del av verden, ikke som en fast praksis, men som et fenomen som dukket opp fra tid til annen, alt etter den regjerende konges beslutning. Loven endret seg ganske ofte, for i Europa i de tider hadde de fleste konger ganske kort regjeringstid. Det var alltid noen som ønsket å gjøre kongen et hode kortere … Det vi vet er at franske Voltaire så sent som i 1769 gikk ut med flammende kritikk av denne praksisen som fortsatt ble bedrevet av enkelte godseiere og lensherrer. Her var skikken kjent som «førsterett» – eller Droit de seigneur.
