Så er det pån igjen

Hva er det med sexklubber, egentlig? Blir man kranglete av å ha felles sex? Eller er det umulig å drive en sexklubb uten å krangle? Er det så vanskelig å bli enige, når det eneste man stort sett skal være enige om, er å fremme sexlivet?

Jeg begriper ikkeno'. Den første krangelen jeg hørte nyss om, var det som ble kalt Colorful People. Eller var det Cat People? Eller Fargerike Mennesker? Det var en klubb, i alle fall, et sted i Oslo for noen år siden. Gå kledd som du vil, slik du ikke kan på andre diskoteker. Det var disko og show og nachspiel m.m.m…. De ble av en eller annen grunn uenige, og SÅ ble Colorful People solister og et alenefaktum, mens Cat People visstnok gikk ut av klubben og gikk Catwalk…

Sorry, jeg bor i Trøndelag og det er en stund siden den skilsmissen fant sted. Jeg tror ikke engang at Colorful People eksisterer lenger (arrester meg om jeg tar feil, vær så snill…) og det er forbannet synd, hvis så er tilfelle. De (av oss) som har behov for å kle seg litt spesielt, har jo ikke noe sted å gå i Oslo, i så fall… om ikke det er det som er meningen med Catwalk, da. Er det det? Hallo? Noen?

Okkesom, nå er det altså Trondheims Club 4 som er på forsidene i avisene igjen (i skrivende stund). Jeg vet ikke mer enn det avisenes lesere vet, jeg, men jeg syns det er merkelig oppsiktsvekkende at sexklubber så ofte krangler internt. Eller så er det bare det at det er enkelte klubber som krangler så veldig ofte at man legger godt merke til det.

Hva i alleste kommer det egentlig av? Er det så belastende for de som driver slike ting, med tanke på media og myndigheter (naboer) at det går på nervene løs? Det blir jo litt latterlig når de vanlige medlemmene kun vil slappe av i klubben og dyrke lysta si og knulle når lysta skal dyrkes, og så krangler ledelsen så fillene fyker? Jeg ville ikke trivdes så godt på en slik krangleklubb, uansett hvilken klubb det var. Jeg nyter ikke sex når noen krangler. Hvem gjør vel det?

Er det sånn ellers i landet også? For det finnes jo flere sexklubber enn dem jeg har nevnt, vel? Å jo, jeg arresterer meg selv nå. Det var/er noe som het/heter Club 30 i Oslo. DET var seriøst, det. Faste kvelder for par. Nyvaska badekåper til alle, for alle skulle føle de stilte likt. Rent sengetøy og koselige lokaler med lås på døra, om en ønsket det. Jo. Det var seriøst. Og hvorfor var det det? Kanskje fordi lederen var alene om konseptet, godt voksen og ikke tenkte bare økonomi? Kan også noe av grunnen være at man holdt striks på at den og den kvelden skulle det kun være etablerte par som kom? Man holdt renslighet i høysetet og man opptrådte seriøst og diskret ovenfor medlemmene? Eller klarte man å holde på erotikken uten å gjøre grovporno utav alt? Ingen strippescene, men folk hadde sex likevel!

Skaviseeee… hvis vi driter i å tenke økonomi, hva trengs for å starte en sexklubb? Billigst mulig, selvfølgelig, vil være å møtes hjemme hos noen. Spleisarlag! Spise godt, drikke godt (ikke for mye) og knulle godt. Men det kan bli litt vel mange medlemmer og da må man leie et lite lokale! Husleia skal dekkes av medlemskontingenten, man må jo betale for lys og varme, og jo flere vi er sammen…

Man tar selv med det man eventuelt vil drikke, gummi får man på huset (det er det driksen fra smørbrødbordet går til) og oppussing av lokalet skjer på dugnad av de fasteste medlemmene som brenner for saken. Og medlemskontingenten blir mindre jo flere medlemmer, for jo flere vi er sammen, jo gladere vi blir…

Jeg tror ikke det skal så veldig mye til for å lage en effektiv klubb uten å krangle. Mest trenger man innsatsvilje og (that goes without saying) medlemmer. Ståpåvilje og no' inni hælvete til stahet for å få det til. Og ryggrad, for sånt klarer man kun å holde skjult en liten stund, før det lekker ut hva som foregår her i gården… Og så må du starte sammen med noen du kjenner godt og stoler på, som har samme moral seksuelt som deg (og de aller fleste normale) og som ikke gjør dette for å bli rik. Det er et alfa og omega, hvor stort du vil gjøre konseptet.

Tror jeg.

Hmmm… Skal vi lage en klubb?

Berit H. Hagen