Sommereng

Isabel kom farende ned grusveien. Som alltid på mandager skulle hun ned å handle mat og siden hun enda ikke hadde tatt lappen, syklet hun som vanlig. Hun synes ikke at hun trengte førerkort heller, fordi alt hun trengte lå i umiddelbar nærhet til der hun bodde. Det lange ravnsvarte håret hennes blafret i vinden men hun syklet ned bakken som ledet til blomsterengen. Hun hadde kneppet opp den øverste knappen på den hvite blusen sin og en liten vind avkjølte den varme kroppen hennes. Det var en varm dag, den varmeste på flere år enda sommeren knapt hadde kommet i gang. Det var deilig å kjenne at klærne svøpet seg rundt kroppen og slapp taket, for igjen å sveve i brisen. Som om hun var omgitt av lange fløyelsgardiner. Hun så på klokken og det var godt om tid til å rekke butikken. Hun stoppet sykkelen, bremsene hvinte og et lite bremse-merket ble tegnet i grusen. Jeg tror at jeg tar meg en liten pause, tenkte hun. Det var flere år siden hun hadde løpt fritt ute på engen og plukket blomster. Hun lente sykkelen forsiktig mot gjerdet og klaret over det råtne rekkverket som hadde stått i mange vintre og som nå sakte men sikkert hadde begynt å gi etter for naturens fortæring. Gjerdet knirket når hun la det ene benet over det. Hun satt seg ned med ett ben på hver siden av gjerdet og så utover blomsterhavet. Forsiktig satt hun den andre foten sin på trinnet over og hoppet ned på andre siden. Engen var helt fantastisk. Det var blomster så langt øye kunne se. Gule, hvit og blå, og noen som var litt rosa også. Hun tok opp en blåveis og lot nesen trekke inn den deilige luften. Hun gikk med sakte skritt innover i engen. Hun var omgitt av alle slags forskjellige vekster og blomster. Noen rakk henne nesten til brystene. Det kjentes godt når det høye gresset berørte kroppen etter hvert som hun banet seg vei gjennom jungelen. Det var nesten som noen kilte henne, men på en god måte. Hun fikk lyst til å rive av seg klærne og løpe, løpe gjennom jungelen av blomster, og gjøre alle oppmerksome på at sommeren var kommet. Hun smilte av tanken. Nei, jeg vil bade, tenkte hun og satt kusen mot tjernet som lå på andre siden. Hun løp i retning av vannet. Stråene pisket når hun passerte de, og etterlot små avlange røde merker, som en slags kort påminnelse om hvor lite klær hun hadde på seg. Plutselig kjente hun en stikkende smerte i ankelen. Hun bråstoppet og oppdaget at hun stod i en haug av brennesler. Hun kjente en pulserende smerte, som om noen stakk henne med en pinne, og ikke ville slutte. Forsiktig hoppet hun opp på gjerdet som markere at hun hadde nådd andre siden av engen. Hun lot den ene hånden forsiktig gli over ankelen, mens hun gav fra seg et lite skrik.

 

Fra der hun satt hadde hun full utsikt over tjernet. Hun lot blikket sakte gå fra det høye treet og ned mot de små steinene som hun pleide og stupe fra. Plutselig fikk hun øye på en mann som kom mot henne. Han hadde kommet fra bak det høye treet som stod majestetisk langs vannkanten og laget en lang skygge som delte tjernet i to. Hun lurte på hva han ville, fordi han gikk ganske rask mot henne. Nå var han bare noen meter fra henne og hadde fortsatt ikke satt ned tempoet. Nå stod han rett foran henne. Han var høy, med mørk halvlangt hår som blafret lett i brisen. Øynene hans var smale, men tillitsfulle. Han løftet opp den ene hånden sin og dyttet håret til side, slik at det hang ned langs kinnet hans. "Hva er galt", spurte han. "Jeg hørte at du skrek, helt nedenifra vannet", sa han bekymringsfullt. Isabel kneppet fort igjen de øverste knappene i blusen sin og svarte med svak stemme: "Jeg har brent ankelen min på et brennesle, mens jeg løp over engen, og det svir veldig". Mannen tok forsiktig tak i benet hennes, bøyde det litt til siden og stirret lenge på det. "Ikke noe problem", sa han. "Jeg har en krem i sekken min som vil lindre det". "Et lite øyeblikk så skal jeg springe ned å hente den", sa han, før han forsvant med raske steg ned på treet. Isabel så på mens han småjogge nedover mot tjernet. Han hadde på seg en lårkort olashorts som han åpenbart hadde klippet til selv. Den var helt skjev og hadde lange hvite frynser som hang rett ned. Sandalene hans fortalte henne at dette ikke var første gangen han var ute og gikk, for de var ganske utslitt. Med ett var han tilbake med en hvit tube i hånden. "Se her", sa han, "Dette vil hjelpe med en gang". Leppene hans var fuktige og når han snakket vibrerte de på en morsom måte. Akkurat som om leppene ville si mer, selv om stemmen hadde stoppet. Isabel hoppet ned fra gjerdet og satte seg i gresset. Hun kjente at gresset klødde i rompa men det fikk ikke hjelpe nå. Han tok av korken og lot kremen falle ned i hånden sin. Så tok han benet hennes i venstre hånd og lot høyre hånd gli over ankelen hennes. Det kjentes godt. Det var kaldt og deilig og han hadde veldig myke hender. Han var i alle fall ikke noen håndverker, tenkte Isabel. Kanskje en kunstner eller noe sånt. "Jeg heter Erik", sa han plutselig. Isabel ble nesten helt stum. Det hadde kommet så brått på. "Jeg heter Isabel", klarte hun å få frem etter litt pinlig stillhet. Han lot hånden gli frem og tilbake over benet hennes. Isabel lukket øynene. Hun kjente at det pirret i kroppen hennes. Små frysninger gikk over ryggen hennes og det lille håret hun hadde på armene hadde begynt å reise seg. "Hva gjør du her ute på engen da", sa han. "Jeg bare løper litt ute på engen", parerte hun litt usikkert. Erik gav fra seg et kort smil. Isabel smilte tilbake. Hun lukket øynene om konsentrerte seg om hendene hans som gled over ankelen hennes i rolige bevegelser. Det var veldig godt. Akkurat som å legge seg ut i vannet når solen skinner som varmest, kjenne vannet omkranse seg, og la seg avkjøle. Hun strakk hånden frem og kom borti brystet hans. Den tynne, hvite t-skjorten han skjult den veltrente overkroppen hans dårlig. Han så henne inn i øynene og smilte. "Unnskyld", utbrøt hun. "Det var ikke meningen". Han bare smilte og fortsatte å dra kremen utover. Han hadde beveget seg oppover og holdt nå på med leggen hennes. "Nå kjennes det mye bedre", sa Isabel og kjente at hun var litt redd. Både redd og pirrende på en gang. Erik sluttet ikke, men fortsatte sine sirklende bevegelser oppover benet hennes. "Bare legg deg rolig tilbake og nyt", sa han uten å titte opp. Isabel var fryktelig usikker, men de myke hendene hans overtalte henne i stillhet. Hun la seg ned i gresset. I øyekroken så hun at han tittet på kroppen hennes. På underbuksen som kunne skimtes under skjørtet hennes og på brystene. Hun likte at han så på henne. Hun følte seg litt begjært. Nå hadde han beveget seg oppover til lårene. Til å begynne med strøk han forsiktig med den ene hånden sin, helt opp til skjørtekanten, og ned igjen. Deretter brukte han begge hendene. Hun gav fra seg små lyder som bekreftelser på at han fikk lov til å ta på henne. Når han tok henne på innsiden av lårene fikk hun små frysninger som noen ganger nådde henne helt ned til tærne. Hun kikket opp på han og oppdaget at han også så på henne med et begjærende blikk. Hun la armen på brystet hans, tilsynelatende tilfeldig. Fingrende hennes jobbet med roterende bevegelser på brystet hans. Hun hørte at han stønnet svak når pekefingeren hennes kom bort i den ene brystvorten. Hun lot handen sakte gli ned fra brystet og ned til magen, for hun første den oppover igjen i en bevegelse. Hun så han hadde lukket øynene. Plutselig kjente hånden hans under skjørtet. I myke bevegelser lot han hånden gli langs med låret og over trusen. Han strøk forsiktig, opp og ned. Hun så på han med stadig smalere øyne. Munnen hennes hadde åpnet seg, og hun fuktet den mens han så på. Hun kunne kjenne at det skalv litt i beina. Det var bare de nå, bare de. Som om verden hadde stoppet opp for en stund. Hun strøk han forsiktig over ansiktet, mens hun lot den andre hånden hvile på låret hans. Med den andre hånden kneppet han opp knappene på blusen hennes. Hun kjente håndens hans sakte snek seg innenfor blusen og kjærtegnet henne. Han brukte tommelen og pekefingeren på en måte hun aldri hadde opplevd før. Han dro den forsiktig mot seg, før han slapp den igjen. Det var veldig godt. Hun ønsket at han kunne ta et godt tak og klemme, skikkelig klemme på de. Og det gjorde han. Hun ble helt varm innvendig. Bølger av varme skylte over kroppen hennes. Hun flyttet hånden som lå på låret litt lengre mot midten. Det var godt når den flyttet seg nærmere skrittet hans, for han stønnet svakt. Hun lot den gli over. Den kjentes veldig hard under olashortsen. Hun brukte tommelen til å tegne sirkler der hun så for seg at hodet var. Hun så på han. Han hadde lukket øynene og stønningen ble høyere etter hvert som hun klemte hardere. Hun la hodet på skakke å så på han mens hun lot hånden arbeide over bulen i buksen. Stønnene hans opphisset henne. Hun ville at han skulle stønne høyere og høyere. Med et fjernet hun hånden og ventet på at øynene hans skulle åpne seg. Hun gav han et blikk og han forstod med en gang. Han tak i trusen hennes og dro den av henne. Han tok av seg trøyen sin i nesten samme bevegelse før han la seg oppe på henne. Han stirret henne dypt inn i øynene og nærmet seg henne sakte. Med lukkede øyne kjente hun tungen hans gli inn mellom hennes lepper. Hun svarte fort med å la tungen sin komme han i møte. Han gned seg mot henne mens han kysset henne intenst. Hun lurte hånden sin mellom de to kroppene og stoppet ikke før hun hadde nådd skrittet hans. Hun dro den opp og ned og han stønnet henne i øret. Han la hånden sin oppe på hennes og presset den innover. Hardere og hardere, mens stønnene stadig ble kraftigere og kraftigere. Den varme følelsen hadde blitt vanskelig å kontrollere og suget etter å bli tatt på ble stadig sterkere. Han flyttet hodet nedover. Hva skal han, tenkte hun. Han skal vel ikke? Jo da, hun kjente en varm tunge. Hva er det han driver med. Vil han? Tankegangen hennes ble avbrutt av en rystning som sikkert brukt 5 sekunder før den endelig avsluttet nede i tærne. Det kjente ut som om hun kom til å sprenge. Det var en vidunderlig følelse. Hun stønnet høyt, ikke for å fortelle han hvordan hun hadde det, men fordi hun følte for det. Han gav fra seg noen stønn som nesten låt som ett ekko. Hun dyttet han bort og han reiste seg opp og dro ned buksen. Han var helt naken under, akkurat som om han hadde sett for seg at dette kom til å skje. Han la seg oppe på henne. Hun kjente at han kom inn i henne. Sakte beveget han seg inn og ut menes han stønnet nytende. Isabel svarte på stønnende med høyere stønning. Det var godt. Hun følte seg fri. Nesten som at hva som helst kunne skje og hun ville ikke bry seg. Erik tok tak i henne og løftet henne opp og plasserte henne ned på kne. Han gikk sakte i en sirkel rundt henne før han satt seg ned bak. Isabel snudde lett på hodet og smilte til han. Han trengte inn i henne bakfra med voldsom kraft. Tempoet var større en tidligere og det var kraftigere støt. Begge stønnet høyt i nytelse. Slik hold de på. Erik sakket tempoet, lente seg frem og gav henne et kyss. Hun tok tak rundt halsen hans og presset leppe mot hans samtidig som hun støtte rumpa si mot han. Han dro seg helt ut for så å trenge inn i henne igjen. Nesten helt uten tålmodighet ventet hun på at han skulle trenge inn i henne igjen. Og det gjorde han. Mange ganger. Og det var deilig. Veldig deilig. Isabel kjente at det kom til å gå for henne og utbrøt at han skulle ta henne hardere. "Ta meg", sa hun mellom stønnende. Så brøt hun ut i voldsomme stønn mens benene hennes rykket til. Hun hikstet etter luft. Hun hev hodet frem og tilbake mens hele kroppen rykket i krampe, før hun sakte lente seg forover og lot hodet hvile i gresset. 

 

Han smilte til henne og hun smilte igjen. Uten et ord tok han klærne sine og vende tilbake til tjernet. Hun brydde seg ikke med å se etter han for hun visste at hun aldri kom til å se han igjen.